Er norsk petroleumsforskning etisk forsvarlig?
Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) har etter henvendelse fra rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) vurdert om petroleumsforskning som kan føre til forlengelse av fossilalderen kan være etisk problematisk. Henvendelsen ble sendt som en reaksjon på en heftig debatt om saken ved UiB etter at professor Peter M. Haugan først reiste denne debatten med et innlegg i nettavisen «På høyden».
Innlegget ble etterfulgt av en rekke innlegg om saken fra en gruppe forskere og studenter ved UiB. Dette utløste etter hvert en bred debatt i flere norske medier og ved flere universiteter. I debatten er det også reist spørsmål om bruken av midler skaffet til veie av Statoil gjennom avtaler om forskningsfinansiering til norske universiteter og til Det Norske Videnskaps-Akademi er i samsvar med god forskningsetikk.
Utgangspunkt har blant annet vært i de etiske retningslinjene vedtatt av NENT, der det står:
«Forskningen skal være i overensstemmelse med bærekraftig utvikling og respekt for miljøet. Dette innebærer at forskningen bl.a. skal bidra til å bevare biologisk mangfold og være i overensstemmelse med føre-var-prinsippet. Man skal vise forsiktighet med forskningsvirksomhet som kan ha store negative konsekvenser for miljøet eller mennesker, selv om det ikke er etablert full sikkerhet om forekomsten av disse konsekvensene».
Haugan og fem andre forskere fra universitetene i Bergen, Stavanger, Oslo, NTNU og Tromsø, undertegnede inkludert, skrev nylig i en kronikk:
«Forskning for å påvise og utvinne nye ressurser, for eksempel i Arktis, vil gi produksjon om flere tiår. På dette tidspunktet må petroleumsproduksjonen på verdensbasis være drastisk redusert hvis togradersmålet som Norge har sluttet seg til, skal tas på alvor. Slik forskning er derfor ikke overensstemmende med føre-var-prinsippet slik de forskningsetiske retningslinjene krever. Det er primært Stortingets og regjeringens ansvar å sørge for at det bevilges penger til forskning som er til nytte og ikke til skade. Forskningsinstitusjonene har i tillegg et selvstendig ansvar for sine prioriteringer.»
Krever mer bevisste og åpne universiteter
I sin konklusjon peker NENT på at den nasjonale og globale målsetningen om bærekraft fordrer en energiomstilling og en kunnskaps- og teknologiutvikling som bidrar til omstillingen og som belyser samfunnsaspekter ved en slik omstilling. Universitetene bør, i lys av det omfattende samarbeidet med petroleumsnæringen, i større grad være seg bevisst sitt ansvar som kunnskapsprodusent i et landskap med interessemotsetninger.
