Hvorfor så mange menn er sinte på Greta Thunberg

Forskning på sammenhengen mellom moralske verdier og politisk ståsted kan bidra til kunnskap om hvorfor enkelte grupper blir så provosert av Greta Thunberg og hennes tilhengere, skriver artikkelforfatteren.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Hvordan kan vi forstå motstanden mot samfunnsengasjert ungdom som
krever at verdens ledere begynner å lytte til vitenskapelige fakta?
Hva gjør at en del mennesker, i hovedsak middelaldrende menn, blir
irrasjonelle og tyr til ukvemsord i omtalen av ungdom som kjemper for
en bedre fremtid?
Det er åpenbart
at Greta Thunberg berører noe som ligger dypt i disse gruppene. Den
emosjonelle responsen tyder på at de opplever at klimastreikende
ungdom angriper noen grunnleggende verdier hos dem. Hva kan dette
være?
Moralsk fundament påvirker politisk ståsted
En del av svaret
kan være å finne i forskningen på det som kalles moralpsykologi.
Den kjente amerikanske psykologen Jonathan Haidt beskriver i sin
nyeste bok, «The Righteous Mind», seks moralske grunnlag, «moral
foundations», som påvirker vårt politiske ståsted. Disse er:
Haidts hovedpoeng
er at våre politiske holdninger og oppfatninger i hovedsak er styrt
av intuisjon. Vår umiddelbare emosjonelle respons styrer hva vi
mener om en sak. Verdt å merke seg er også at vi
etter-rasjonaliserer vår emosjonelle beslutning. Vi samler
dokumentasjon og fakta som underbygger det vi allerede mener.
Haidt bygger på
mange måter videre på forskningen til Daniel Kahneman, psykolog og
nobelprisvinner i økonomi. En del kjenner kanskje til hans
populærvitenskapelige bok «Tenke fort og langsomt», som
presenterer hvordan hjernen vår foretar beslutninger. Han sier som
Haidt at mange beslutninger er basert på intuisjon, eller det han
kaller system 1-tenkning. Dette er vurderinger vi gjør uten å
anstrenge oss. F.eks. hva er 2 + 2? Tallet 4 oppstår umiddelbart.
Men dersom du får spørsmålet hva er 136 + 179, så må du bruke
mer tid på å tenke. Dette er det Kahneman kaller system 2-tenkning.
Vi bruker altså
system 1-tenkning til å gjøre oss opp en mening, og så bruker vi
system 2-tenkning for å samle dokumentasjon på at det vi følte var
rett.
Mer kunnskap om klima, mer polarisering
Dan M. Kahan ved
Yale University kommer frem til det samme. Han viser at det ikke
nødvendigvis er faktakunnskap som fører til økt grad av enighet.
Kahan dokumenterer en økende polarisering med økende vitenskapelig
kunnskap i synet på klimaendringer. Blant liberale demokrater økereksempelvis overbevisningen om menneskeskapte klimaendringer medøkende vitenskapelig kunnskap, mens blant konservative republikanereøker skepsisen til menneskeskapte klimaendringer med økendevitenskapelig kunnskap. Vi samler dokumentasjon som underbygger detvi allerede mener.


