Vi får stadig mer kunnskap om hvor viktig jordsmonnet i skogen er for lagring av karbon, men dette vies for lite oppmerksomhet.

Myndigheter, skogeiere og andre er hjertelig velkomne til å bli med oss på skogstur for å se hvordan Oslo gjør skogen mer variert og klimatilpasset.

Skogen og klimaendringene

Skogen er viktig for å gjøre Oslo mer robust i møte med klimaendringene. Den tar opp vann og hindrer flom i byen når det er ekstremvær. Den regulerer også temperaturen og gir oss et rikt naturmangfold.

Skogen er også viktig for å bekjempe de farligste klimaendringene. Den tar opp CO₂ gjennom fotosyntesen og lagrer karbon i stammer, greiner, røtter, jordsmonnet og i døde trær som blir liggende på bakken.

Skogen er hjem for et stort antall arter. Flere av disse artene trues av skogsdrift og klimaendringer. På verdensbasis ser vi en masseutryddelse av arter. Det er et helt prekært behov for å se natur og klima i sammenheng når man vurderer klimatiltak, også i skogen.

Klimaendringene skjer nå og vil øke i fremtiden. Temperaturene stiger og vi opplever mer styrtregn og lengre tørkeperioder. Kommunens skogforvaltere ser at mange grantrær i Marka sliter etter tørkesommeren 2018. De har fått varige skader, og som følge av det dør de langsomt.

Med klimaendringene blir skogen mer sårbar, og det blir mer sannsynlig at skogen rammes av sykdom, billeangrep, tørke og skogbrann. Derfor er det viktig at vi gjør skogen best mulig i stand til å tåle klimaendringene.

Skånsom skogsdrift – med god fortjeneste

At skogsdriften er lønnsom, er en viktig forutsetning for kommersiell skogsdrift. Vi forstår at det er lettere for Oslo som kommunal skogforvalter å prioritere hensyn til naturen og folk fremfor økonomien. Likevel driver også Oslo kommersiell skogsdrift med solid fortjeneste. Dette er mulig blant annet ved hjelp av nøye planlegging, flinke entreprenører og stor tilpasningsdyktighet.

Lukket hogst, som er den mest anvendte hogstformen hos Oslo kommune, spenner ifra småflate- til plukkhogst, hvor målet er et tilnærmet intakt skogklima etter hogst. Erfaringsmessig ligger driftsprisen i spennet 140–170 kroner per kubikkmeter. Dette er avhengig av blant annet terreng og hogstform og hvilken instruks vi gir til de som utfører arbeidet i skogen. Det tilsvarer en merkostnad på 20–30 prosent i forhold til kommersielt skogbruk med flatehogst.

Den økonomiske gevinsten får vi i gratis eller sparte plantekostnader, og fordi inntektsgrunnlaget er stabilt. Med Oslos skogbruk trenger vi ikke vente 60–80 år før man kan høste av samme bestand eller område, og sannsynligheten for å ha hogstmodent virke når tømmerprisene er på topp, er meget høy.