Vi får stadig mer kunnskap om hvor viktig jordsmonnet i skogen er for lagring av karbon, men dette vies for lite oppmerksomhet.

Myndigheter, skogeiere og andre er hjertelig velkomne til å bli med oss på skogstur for å se hvordan Oslo gjør skogen mer variert og klimatilpasset.

Skogen og klimaendringene

Skogen er viktig for å gjøre Oslo mer robust i møte med klimaendringene. Den tar opp vann og hindrer flom i byen når det er ekstremvær. Den regulerer også temperaturen og gir oss et rikt naturmangfold.

Skogen er også viktig for å bekjempe de farligste klimaendringene. Den tar opp CO₂ gjennom fotosyntesen og lagrer karbon i stammer, greiner, røtter, jordsmonnet og i døde trær som blir liggende på bakken.

Skogen er hjem for et stort antall arter. Flere av disse artene trues av skogsdrift og klimaendringer. På verdensbasis ser vi en masseutryddelse av arter. Det er et helt prekært behov for å se natur og klima i sammenheng når man vurderer klimatiltak, også i skogen.

Klimaendringene skjer nå og vil øke i fremtiden. Temperaturene stiger og vi opplever mer styrtregn og lengre tørkeperioder. Kommunens skogforvaltere ser at mange grantrær i Marka sliter etter tørkesommeren 2018. De har fått varige skader, og som følge av det dør de langsomt.

Med klimaendringene blir skogen mer sårbar, og det blir mer sannsynlig at skogen rammes av sykdom, billeangrep, tørke og skogbrann. Derfor er det viktig at vi gjør skogen best mulig i stand til å tåle klimaendringene.

Skånsom skogsdrift – med god fortjeneste

At skogsdriften er lønnsom, er en viktig forutsetning for kommersiell skogsdrift. Vi forstår at det er lettere for Oslo som kommunal skogforvalter å prioritere hensyn til naturen og folk fremfor økonomien. Likevel driver også Oslo kommersiell skogsdrift med solid fortjeneste. Dette er mulig blant annet ved hjelp av nøye planlegging, flinke entreprenører og stor tilpasningsdyktighet.

Lukket hogst, som er den mest anvendte hogstformen hos Oslo kommune, spenner ifra småflate- til plukkhogst, hvor målet er et tilnærmet intakt skogklima etter hogst. Erfaringsmessig ligger driftsprisen i spennet 140–170 kroner per kubikkmeter. Dette er avhengig av blant annet terreng og hogstform og hvilken instruks vi gir til de som utfører arbeidet i skogen. Det tilsvarer en merkostnad på 20–30 prosent i forhold til kommersielt skogbruk med flatehogst.

Den økonomiske gevinsten får vi i gratis eller sparte plantekostnader, og fordi inntektsgrunnlaget er stabilt. Med Oslos skogbruk trenger vi ikke vente 60–80 år før man kan høste av samme bestand eller område, og sannsynligheten for å ha hogstmodent virke når tømmerprisene er på topp, er meget høy.

Etterligne skogens naturlige utvikling

Vi ser også en risiko for unødvendige økonomiske tap for kommunen dersom skogen ikke forberedes på klimaendringene som vi vet kommer. Derfor er vi glade for å ha startet dette arbeidet allerede. Å gjøre skogen robust nok til å møte klimaendringene er nemlig ikke gjort over natten.

Vi har sett skremmende bilder fra Tyskland, med enorme skogarealer dekket av grantrær som er døde på grunn av billeangrep. Billene liker lange tørkeperioder, noe som blir mer vanlig med klimaendringene. Billeangrepene kunne vært begrenset med en mer variert og naturlig skog. Svenske myndigheter ser nå også behovet for en annerledes skogforvaltning i møte med klimaendringene.

Oslo kommune skjøtter skogen sin på en måte som skal etterligne skogens naturlige utvikling. Vi vil ha en rikere og villere natur, samtidig som vi skal bevare karbonlageret og øke opptak av klimagasser i skogen.

Bymiljøetaten og Klimaetaten har sammen vurdert hvordan klimamålet kan nås samtidig som skogen blir rustet til å møte klimaendringene, vi tar vare på naturmangfoldet i skogen og legger til rette for friluftsliv. Vi har nå oversendt våre anbefalinger til vår byrådsavdeling i kommunen som skal vurdere dette nærmere.

Variert skog

Vi vil ha en variert skog med forskjellige typer trær i ulike aldre. En variert og mer naturlig utviklet skog gjør at skogen vil være bedre i stand til å tåle de belastningene som kommer med klimaendringene. Flere trær vil stå igjen etter hogst, og mange av dem får følge en naturlig utvikling til de dør av seg selv.

De ordentlig gamle trærne er levested for bl.a meiser og hakkespetter. De trærne som hogges, vil ha god kvalitet, og vi forventer at en større andel av tømmerstokken kan bli langlevde treprodukter, for eksempel byggematerialer som erstatter fossile produkter. Det gir både økt karbonlagring og reduserte utslipp hvis det brukes tre i stedet for betong. Variasjon gjør skogen mer attraktiv for alle som vil bruke Marka til friluftsliv!

Mer kunnskap om karbonlagring

Vi får stadig mer kunnskap om karbonlagring og økosystemer i jordsmonnet, og vi vet at skogen blir mer sårbar for klimaendringene. Tett og ensartet granskog gir dårligere vilkår for livet på bakken og i jorden, i tillegg til mindre grønn barmasse – det er det grønne som gir opptak av klimagasser. Flatehogst gir også utslipp av karbon fra jorden.

Bymiljøetaten opplever interesse fra andre skogeiere som vil se hvordan kommunen driver skogen. Alle er selvfølgelig velkomne til å bli med oss på skogstur for å se hvordan fleralderskogbruket til Oslo kommune etableres.

Med Oslos skogbruk får vi en sammenhengende skog, med frodig bunnvegetasjon, tykkere jordlag og liv på skogbunnen. Flere trær får gode vekstforhold som legger til rette for karbonopptak og -lagring. Mye tyder på at en slik skogforvaltning vil gi økt lagring av karbon i jorda, i tillegg til opptak av klimagasser i både nye og eldre trær. Skogen tar nemlig også opp karbon selv om den blir gammel og tilveksten bremser.

Konsekvenser av ulike typer skogsdrift og betydningen av karbonlagring i jordsmonn er lite belyst og vektlagt i det nasjonale kunnskapsgrunnlaget for klimatiltak i skog. Det vises også i regjeringens plan for klimatiltak i skogbruket frem mot 2030. Vi mener det er behov for enda mer kunnskap om dette. Vi oppfordrer både myndigheter og skogeiere til å samarbeide om kunnskapsløft og forskning for en mer klima- og naturvennlig skogforvaltning. Vi bidrar gjerne i dette arbeidet.