Vi er inne i den perioden der stortingspolitikerne forhandler om et nasjonalt budsjett for 2026. Klima- og miljøpolitikken er ett av mange felt det skal skapes konsensus om.

Gitt Stortingets sammensetning kan et bredt forlik om klimapolitikk og klimabudsjett synes et stykke unna. Imidlertid har ulike forlik greidd å bryte gjennom skillelinjer tidligere. Så det er mulig, også i en budsjettforhandling!

Det er mange motstridende interesser innen klimatiltak – fra å øke både innsats og fart til å opponere mot det noen kaller symbolske initiativ. Dessverre ble det lite anledning til å debattere klimasaken i valgkampen.

Hva motiverer til klimahandling? 

Hvorfor må klimapolitikk få et større fokus enn det vi opplevde i valgkampen? Svaret er at for å nå vedtatte mål om utslippsreduksjon, trengs innsats både på individuelt og statlig nivå.

Gjennom en ny undersøkelse ved Norsk medborgerpanel ved Universitetet i Bergen (UiB), vet vi nå mye om hva nordmenn peker på som viktige områder for å motivere til klimahandling. Undersøkelsen er utført av forskerne Trine Dahl, Jon Kåre Skiple og undertegnede og nylig publisert i International Journal of Applied Linguistics.

Deltakerne i undersøkelsen fikk i oppgave å forestille seg at de skulle oppmuntre folk til klimahandling og ble spurt om hvilke ord og argumenter de ville bruke i en slik situasjon. I svarene fra de vel 4000 deltakerne var det to hovedtemaer som skilte seg klart ut.

Ta ansvar. Kutt forbruket 

For det første mente respondentene at viktig motivasjon ville være å oppfordre folk til å ta ansvar, tenke på jorden vår, naturen, havet, på fremtiden og fremtidige generasjoner.

Det andre hovedtemaet var å oppmuntre til hverdagslige handlinger som kan bidra til å redusere vårt store miljøfiendtlige forbruk, – som å bruke mindre, gjenbruke, resirkulere og reise kollektivt. Her fant vi også et skifte i forhold til tidligere undersøkelser om hva som bør eller kan gjøres. Nordmenn har tidligere avvist både individuelle og statlige klimahandlinger med begrunnelsen at vi er for små til at våre bidrag kan bety noe i den store sammenhengen. I vår siste undersøkelse var holdningen imidlertid en ganske annen, mer som at «vi betyr mer enn vi tror».

Disse to hovedtemaene representerer vesentlig forskjellige måter å motivere andre til å leve klimavennlig på. Svar som dreide seg om å redusere vårt daglige forbruk var preget av oppmerksomhet på mindre hverdagshandlinger og individets rolle som forbrukere, men med krav om bedre tilrettelegging fra myndighetenes side. Mens det første temaet oppfordrer til å tenke mye mer overordnet, på fremtiden, barn og barnebarn, og på den globale krisen – i en rolle som både nasjonale og globale medborgere.

Trenger en samlende, solid visjon for Norge 

Det store og overordnede spørsmålet er hva vi vil bruke Norges rikdom til. Vil vi være et land som går foran og bryr seg om den globale utfordringen som klimaet er? Svaret fra deltakerne i undersøkelsen er klart: I tillegg til å gjøre det som er mulig individuelt i hverdagen, mener de at motivasjon utvikles ved å argumentere for at vi skal ta ansvar og bry oss om jorden, naturen, fremtiden og kommende generasjoner.

Til det trengs en samlende, solid visjon for Norge. Greier politikerne å skape en slik visjon og være stolte av å mestre omstillingen?

Forhandlingene om neste års statsbudsjett er en viktig mulighet til å ta mer ansvar i klimapolitikken, vise vei for innbyggerne og samle støtte til politikk som kutter utslipp – raskere.