Norsk klimastiftelse etablerte høsten 2024 en ekspertgruppe, Klimaråd 2025. Medlemmene er blant landets fremste eksperter på klima-, natur-, og energispørsmål. De fikk i oppgave å vurdere Norges klimaomstilling og komme med anbefalinger til veien videre, og vi er veldig glade for nå å kunne presentere rapporten med deres vurderinger og anbefalinger.

• Last ned rapporten.

Rapporten fra Klimaråd 2025 dekker hele bredden i klimapolitikken, og medlemmene i rådet er eksperter på ulike deler av dette store feltet, og de fleste sitter også i Klimastiftelsens permanente råd.

For oss i Norsk klimastiftelse er det å kunne gi ut en slik rapport kjernen i vårt oppdrag. Vi vil bidra til en kunnskapsbasert offentlig samtale om omstillingen, slik at det kan fattes gode beslutninger. Vi noterer en god del fremgang de siste årene, men det går for sakte på mange områder. Det er behov for større innsats, hvis vi skal nå målene i klimaloven. Omstillingen må være bred, den omfatter hele samfunnet.

• Vil du følge tempoet i den norske klimaomstillingen så finner du mange data på tilnull.no.

Et klimaråd fungerer gjerne som bindeledd mellom politikk, vitenskap og offentlighet, med ansvar for å vurdere den løpende klimainnsatsen og gi anbefalinger til politiske beslutningstakere. Norge har i dag ikke et slik uavhengig klimaråd, i motsetning til blant andre Danmark, Sverige og Storbritannia.

Klimaråd 2025 kan i så måte ses som et forsøk fra oss i Norsk klimastiftelse på å korrigere det vi anser som en mangel i det norske klimastyringssystemet.

Da vi i fjor høst begynte på arbeidet med å sette sammen et godt team, var vi opptatte av å få med forskere som dekker ulike fagfelt, og derfor kan se ting i sammenheng. Nettopp fordi omstillingen angår hele samfunnet, er det nødvendig å koble sammen ekspertise som kan gi bredde.

Forskerne som har deltatt i arbeidet, og som stiller seg bak innholdet i rapporten, er Vigdis Vandvik, professor i biologi ved Universitetet i Bergen, Knut Einar Rosendahl, professor i samfunnsøkonomi ved NMBU, Magnus Korpås, professor ved Institutt for elektrisk energi, NTNU, Gro Sandkjær Hanssen, forsker ved OsloMet, Kikki Kleiven, direktør ved Bjerknessenteret, Vebjørn Bakken, direktør Energi og miljø ved Universitetet i Oslo, Erlend Hermansen, seniorforsker CICERO og Lajla Tunaal White, forskningssjef NINA.

Rapporten inneholder en rekke anbefalinger innen ulike deler av klimapolitikken, som du som leser kan studere i detalj ved å laste ned og lese den. Her nøyer vi oss med å gjengi noen prinsipper, som ligger til grunn for anbefalingene i Klimaråd 2025.

• En bred klimaomstilling må ta hensyn til klima, natur og ressursbruk samtidig. Alle ressurser er knappe – utslipp og bruk av knappe ressurser må koste. Klimakrisen og naturkrisen er uløselig knyttet sammen og forsterker hverandre.

• Grønne avgifter må få virke, og nye CO₂-inntekter bør tilbakeføres til bedrifter og enkeltpersoner.

• Vi må kutte utslipp før de oppstår. Derfor må UFF-prinsippet – unngå, flytte, forbedre – brukes mer. Vi må bruke mer krefter på å unngå utslipp og naturinngrep.

Det er mange deler av klimapolitikken som er konfliktfylte. For eksempel gjelder det forholdet mellom utbygging av fornybar energi og behovet for å ta vare på natur. Klimaråd 2025 er tydelig på at det er nødvendig å bygge ut mer fornybar energi, men understreker også at det må skje på en måte som unngår for store naturinngrep.

Nettopp UFF-prinsippet – unngå, flytte, forbedre – er en gjennomgående tenkning i rapporten. Unngår vi aktivitet som skaper utslipp, så slipper vi å bruke store ressurser på å reparere i neste omgang.

Det er svært viktig at klima og natur ses i sammenheng. Det gjelder enten vi snakker om energiproduksjon i Norge, om globalt klimaavtrykk gjennom forbruk, om karbonlagring i skog, og ikke minst om hvordan styringssystemene bør være formet.

Klimaråd 2025 publiseres på et tidspunkt der det internasjonale nyhetsbildet preges av krig, konflikt og stormaktrivalisering. Men vi kan ikke utsette å kutte klimagassutslipp eller å ta vare på naturen til etter at alle andre kriser er løst. Tvert imot er disse store underliggende krisene viktige drivere i forhold til mer akutte konflikter, som kamp om ressurser, ustabile energimarkeder og migrasjon. Klimaendringer og naturtap truer både velferd og global sikkerhet. Samtidig må vi organisere klimaomstillingen slik at den kan gjennomføres i en tid med stadig påfølgende kriser.

Den sikreste garantien for at klimapolitikken fungerer, også i perioder da andre saker dominerer, er et godt klimastyringssystem. Her har Klimaråd 2025 flere konkrete innspill, blant annet om mer forpliktende mål om nasjonale klimakutt til 2035, forbedringer av Grønn bok, og videreføring av klimasamarbeidet med EU etter 2030.

For et lite land som Norge er det viktig å holde fast ved normer og regler for internasjonalt samarbeid. Det er i vår interesse at folkeretten respekteres og at internasjonale avtaler følges. Nå gjelder det å trappe opp innsatsen i tråd med Parisavtalens krav om «høyest mulige ambisjon» – basert på vitenskap og en kunnskapsbasert politikk.