Samarbeid med EU gjør det mer sannsynlig at vi når ambisiøse klimamål
Kullkraftverket Belchatow i Polen. En klimaavtale med EU kan gi Norge mulighet til å ta noen av utslippskuttene i EU-land, skriver artikkelforfatteren.
Stortinget har tidligere gjentatte ganger vedtatt ambisiøse klimamål, uten noen form for sanksjoner om de ikke blir oppfylt. Det gjør det fristende å love mye og holde lite. Frem til Høyre kom i regjering var målet at Norge fram til 2020 skulle påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Nå er målet en 40 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030 og karbonnøytralitet innen 2030.
Norge har aldri før hatt så ambisiøse mål som vi har nå og vi har heller aldri hatt større sannsynlighet for å oppfylle de målene vi har satt oss.
I forrige uke ble klimameldingen behandlet i Stortinget. Klimameldingen er en strategi for å nå offensive utslippsmål og kutt i Norge i samarbeid med EU. Norge må i perioden kutte om lag 30 millioner tonn CO₂-ekvivalenter for perioden 2021–2030, og vi vil sannsynligvis få adgang til å bruke 5,5–11 millioner klimakvoter fra det europeiske kvotesystemet til å dekke utslippsbudsjettet. Det vil si at hovedandelen av kuttene skal tas i Norge, men det åpnes også for at noen av kuttene kan bli tatt i Europa. I EU snakkes det allerede om at målene bør oppskaleres, og de fire borgerlige partiene har vært klare på at målet er et gulv, ikke et tak.
Gjennom bruken av fleksibilitetsmekanismen bidrar vi til omstilling i resten av Europa, og det gir oss muligheten til å bruke de allokerte midlene på en mest mulig effektiv måte. Vi ser på global oppvarming som et internasjonalt problem. For å løse internasjonale problemer tror vi på internasjonalt samarbeid og løsninger, samtidig som vi tar grep nasjonalt.
Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, har Norge et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030. Det er helt essensielt at vi når disse målene, men det er også viktig at vi tar innover oss hvor krevende det vil være å oppnå disse målene uten å samarbeide med resten av EU.
Ragnhild Waagaard i WWF skriver på Energi og Klima at når Arbeiderpartiet «nå går vekk fra tankegangen om at utslippsmål er noe tungt og kjedelig som man skal kjøpe seg fri fra, er det grunn til å håpe at klimapolitikk blir mer spennende». Det viktigste med klimapolitikken er ikke at den skal være spennende, det viktigste er at den skal være effektiv og fungere. Dette er for alvorlig til å bli redusert til et spørsmål om hva som er spennende eller fenger mest. Ord og retorikk er vel og bra, men her trengs det kraftigere lut og reelle resultater.
