I motsetning til hva norsk olje- og gassbransje vil ha oss til å tro, er fossil gass et fossilt produkt som slipper ut farlige klimagasser. Gass og olje slipper sammen ut mer CO₂ enn all verdens kullkraft, og er derfor en hovedkilde til klimaproblemet. EU kjøper nesten all gassen Norge produserer. De har satt i gang mange klimatiltak for å få ned forbruket av gass. Og denne politikken virker, gassbruken minker.

Norsk gass brukes til både oppvarming av hus og til å fyre gasskraftverk i Europa. De største kjøperlandene Tyskland og Storbritannia bruker mer gass til oppvarming enn til å lage strøm. De bruker også gass i komfyrer for matlaging, men det er så lite i denne sammenheng at vi ser bort fra det. Siden fossil gass brukes både til oppvarming og til strømproduksjon, treffes den ekstra hardt av klimapolitikken.

Gassen utfordres av mange gode klimatiltak. Gasskraften må på den ene siden kjempe mot vindmøller, biokraftverk og solceller. I det andre markedet kjemper gassen mot bedre vinduer, varmepumper, panelovner, isolasjon, plusshus, solfangere, fjernvarme og pelletskaminer. Denne kampen er gassen nødt til å tape, og Europas gassforbruk har gått ned med 23 prosent siden midten av 2000-tallet.

Tallenes tale, og ikke minst trenden, er krystallklar. Et oppsving i fjor i Europas gassbruk på 4 prosent, etter rekordnedgang året før på 10 prosent, vekket nok et gryende håp hos norske gass-entusiaster. Men håpet var grunnløst. Hvor mye gass Europa kjøper, avhenger av hvor kald vinteren er. Vinteren 2014 var varm, mens 2015 var kaldere. Justert for temperatur fortsetter trenden med stadig mindre gass i Europa.

Storbritannia er et godt eksempel. Energieffektivisering og klimavennlig oppvarming har ikke vært satsingsområder, og de har ligget langt bak. Britene har brukt mye gass og olje til oppvarming, og har dårlig isolerte hus. Men nå begynner bedre bygg og nye teknologier å ta jafs av gassens varmemarked. Gassen må konkurrere med et troll med hundre hoder, blant myriadene av enøktiltak og mulighetene for fornybar varme. At Storbritannia også har begynt å snuse på små og store fjernvarmenett for å utnytte lokal spillvarme og bioenergi bedre, er bare enda en liten spiker i kista.

Storbritannia har i de siste årene kuttet kraftig i kullkraften sin. I 2015 var britene nede på snaue 75 TWh kullstrøm. Vi må vi helt tilbake til 1953 for å finne et år hvor Storbritannia brukte mindre kull til strømproduksjon enn de gjorde i 2015. Gir det oppsving for gassen?