2025 blir trolig ikke det varmeste året som er målt

Den globale gjennomsnittstemperaturen i juli 2025 var 16,68 °C. Det er 1,25 °C over nivået i førindustriell tid (annen halvdel av 1800-tallet), viser månedsrapporten fra EUs klimatjeneste Copernicus.

Dette er ikke «kjølig» – juli 2025 var den tredje varmeste juli som er målt. Men juli 2023 var hele 0,27 °C varmere, og juli 2024 0,23 °C varmere.

Nest eller tredje varmest

Når sju måneder er omme, ligger 2025 an til å bli det nest varmeste eller tredje varmeste året, skriver klimaforsker Zeke Hausfather. Sannsynligheten er litt større for at 2025 blir det tredje varmeste etter 2024 og 2023.

• Følg global temperatur dag for dag hos Copernicus.

Den globale temperaturen var svært høy i begynnelsen av året, men har vært på vei ned siden april, skriver Hausfather i en bred gjennomgang av klimastatus.

Dette henger delvis sammen med lavere havtemperatur. En El Niño-episode i Stillehavet i 2024 ble fulgt av en kortvarig La Niña-fase i begynnelsen av 2025, som gir kjøligere vann. Ulike klimamodeller varsler en nøytral fase i Stillehavet ut dette året.

Norge: Juli-hetebølge i alle fylker

Alle fylker i Norge hadde målestasjoner som registrerte minst 30 grader og hetebølge i løpet av juli, skriver Meteorologisk institutt i en månedsrapport.

Juli som helhet var den tredje varmeste som er målt i Norge (etter 2018 og 2014) i en måleserie som går tilbake til 1901. Men ser en på 14-dagersperioder, slo de to ukene fra 12. til 25. juli alle rekorder.

I Europa som helhet var juli 2025 den fjerde varmeste som er målt. I tillegg til Norge var Sverige, Finland og det nordvestlige Russland svært varmt. Det var også hetebølger og skogbranner i Sørøst-Europa. Sentral-Europa, det vestlige Russland og deler av Spania hadde temperaturer under gjennomsnittet for perioden 1991-2020.

I resten av verden var det særlig høye temperaturer i Himalaya-regionen, Kina og Japan. De var under snittet over deler av Antarktis, Nord- og Sør-Amerika, India, mesteparten av Australia og deler av Afrika.

Svært lite sjøis i Arktis

Utbredelsen av sjøis i Arktis er en viktig klimaindikator. I juli var utbredelsen den nest laveste siden satellittmålinger begynte i 1979. Utbredelsen har vært nær historisk bunn-nivå i store deler av 2025.

Sjøisen reflekterer en stor del av strålingen fra solen tilbake ut i rommet og sørger for isolasjon mellom havet og atmosfæren. Temperaturen i Arktis har økt mer enn dobbelt så mye som den globale gjennomsnittstemperaturen de siste to tiårene.

Når høyere lufttemperatur reduserer isdekket, blir mer av solens energi absorbert ved overflaten, noe som forhindrer isen i å fryse på nytt og øker opptak av solenergi enda mer. Dette kalles albedo-effekten og er en viktig driver bak tapet av sjøis.