Canada kan bli EUs nye «bestevenn» – Norge kan ende opp «ghosta»

I dag er det nærmest ingen LNG-eksport fra Canada til EU, og EU får 62 prosent av sin LNG fra USA. Norge forblir EUs viktigste gassleverandør, med 33 prosent av den totale importen, viser oppdaterte tall fra EU-kommisjonen.

Canada ved bordet, Norge på gangen?

Ifølge Euronews er det også planer om å gi Canada en regelmessig plass ved EU-toppmøter, møter i ministerrådet og tekniske diskusjoner. Norske diplomater sitter som kjent ofte på gangen under EU-toppmøter og tekniske diskusjoner.

– Vi vil råde EØS-landene til å følge nøye med på toppmøtet i Montreal. De nye avtalene med Canada kommer til å gi en helt ny følelse av at det haster, sier en kilde i EU-kommisjonen til Energi og Klima.

Kilden utelukker heller ikke at forhandlingene om hvilke land som skal inkluderes i EUs nye industrilov, IAA, kan bli vanskelige for Norge. Frankrike og Tyskland har foreslått at tredjeland må speile EUs tolltiltak på biler dersom de vil bli inkludert.

– Vi mener det er et tydelig brudd på EØS-avtalens ånd at Norge forventer full inkludering i EUs indre marked, og så velger å ha tollfri import av kinesiske elbiler. Hele poenget er jo at vi skal være et integrert marked, sier kilden, som er tett på forhandlingene med Canada.

Etterslepet fordufter ikke av seg selv

En del av grunnen til at forholdet mellom EU og Norge ikke lenger nyter den privilegerte statusen som det lenge har gjort, er det såkalte EØS-etterslepet. Antallet regler som venter på innlemmelse i EØS-avtalen er etter det siste møtet i EØS-komitéen på 583.

Kun 41 nye rettsakter ble innlemmet på møtet, som er det første siden regjeringen lanserte sin EØS-revolusjon med mål om å skjære ned på etterslepet. EU-kommisjonens sjef for EØS-relasjonen, Nicolas von Lingen, er i disse dager på krigsstien mot etterslepet.

– Til tross for viktige anstrengelser, så er det nødvendig med en ytterligere dytt for å innlemme resten av EU-regler og redusere etterslepet ytterligere, sa Von Lingen til felleskomitéen for parlamentarikere i EU og EØS onsdag 21. oktober.

– Vi trenger særlig fremgang innen spesifikke områder som energi. Tre energirettsakter som ble vedtatt i 2025, blokkeres fremdeles av grunnlovsmessige krav i EØS/EFTA-landene. Vi trenger også fremgang innen alle utestående energi-rettsakter, fortsatte han.

Høyre og Ap bekymret

Blant deltakerne på fellesmøtet, som fant sted i Strasbourg, var stortingspolitikerne Nikolai Astrup (H) og Trine Lise Sundnes (Ap). Begge mener Norge nå må revurdere sin tilknytningsform til EU.

– Det at vi ikke sitter rundt bordet når beslutningene i Brussel fattes, blir stadig vanskeligere for oss, sier Astrup.

– Det er ikke tvil om at EØS-avtalen på veldig mange områder er utilstrekkelig. Vi må hele tiden prøve å forhandle oss inn så godt som mulig der vi kan, sier Sundnes, som også er leder i Europabevegelsen.

Hun tror det blir vanskelig for Norge å havne på innsiden av alle kommende tolltiltak.

– Vi vil, i forhold til beskyttelsesmekanismer, stange i regelverket, sier hun.

Astrup frykter at Norges utenforskap vil få reelle konsekvenser for norsk næringsliv og arbeidsplasser. Han peker blant annet på at Norge har begrenset mulighet til å beskytte ovnsprodusenten Jøtul, som har slitt med hard konkurranse fra Kina, og at det bygges for lite kraft og nett i Norge i en tid med energikrise i Europa.

– Jeg er svært bekymret for det. Jeg er så bekymret at jeg frykter at Norge ser det for sent, at det går utover norske arbeidsplasser. Jeg mener vi står overfor en stor utfordring, sier han.

Sundnes stemmer i. Norge i EU kunne bedt om beskyttelsestiltak for Jøtul, påpeker hun.

– EU reagerer på at verden endrer seg. Men vi må også innse i Norge at det krever noe av oss. Vi kan ikke holde på retorikken fra 1994. Europa er helt annerledes. I den verden vi lever i nå, er norsk selvråderett en fullstendig illusjon.