I september møttes Norge og EU for andre gang for å diskutere hvordan grønn allianse skal fylles med innhold. Energi og Klima har fått innsyn i den norske versjonen av referatet fra møtet, som ble holdt i Brussel 24. september.

Den norske EU-ambassadøren Anders Eide ledet en delegasjon på 18 personer fra åtte ulike departementer, som møtte en like stor delegasjon fra ulike generaldirektorater i Kommisjonen, med direktør Diana Acconcia som leder av EUs delegasjon.

Nei til havbunnsmineraler

EU-kommisjonen gjentok og understreket på dette møtet sin motstand mot utvinning av havbunnsmineraler.

Et tema som ikke direkte er omtalt i grønn allianse. Men dette er metaller som er viktig for det grønne skiftet, men der EU er svært skeptisk. Grunnen er faren for de miljømessige konsekvensene.

I møtet viste Kommisjonen til at de vil følge prosessen med konsekvensutredning i Norge nøye. Fra norsk side ble det understreket at en plan for utvinning bare vil bli godkjent om «utvinningen kan gjennomføres bærekraftig og forsvarlig.»

Stortinget har vedtatt å konsekvensutrede dette.

I Europaparlamentet har et bredt flertall ytret seg imot. Motstanden er betydelig i EUs medlemsland. Frykten er de miljømessige konsekvensene av utvinning av metaller på havbunnen.

Selv om Kommisjonen fremhevet sin motstand, verdsatte de den åpne dialogen som den har med Norge om denne saken.

Styrke EØS

EU-siden brukte dette møtet til å understreke at det for EU nå er viktig å gjennomføre den omfattende klima- og energilovgivningen som ligger i «Fit for 55-pakken.» Dette er den omfattende lovpakken fra 2021, som skal sikre at EU-landene kutter 55 prosent av utslippene innen 2030, målt i forhold til 1990-nivå.

Dette er vedtatt og gjennomføres nå i EU-landene.

Kommisjonen viste til at dette er en av hovedprioriteringene til den nye kommisjonen til Ursula von der Leyen.

Understrekingen fra EU på dette møtet, kom i tillegg til Kommisjonens mange etterlysninger av at Norge og Efta-partnerne skal gjennomføre denne lovgivningen som er EØS-relevant. I tillegg har Kommisjonen gjentatte ganger etterlyst at Norge innlemmer gamle energidirektiver i EØS. Mest omstridt er den såkalte Ren energipakke fra 2018-19, der også Fornybardirektivet, RED2, inngår.

Konkret etterlyste Kommisjonen på dette møtet informasjon om arbeidet på norsk side med å ta ReFuelEU Aviation inn i EØS avtalen. Dette er regelverk som skal bidra til å kutte utslipp fra flyselskapene og som er en sentral del av «Fit for 55.»

Fra norsk side hadde man ingen ny informasjon å gi EU-kommisjonen om når Norge eventuelt vil innføre dette i EØS.

Hva er grønn allianse?

Grønn allianse ble etter mye tautrekking undertegnet av statsminister Jonas Gahr Støre og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i april 2023.

Alliansen ble undertegnet flere måneder forsinket. Uenigheten besto i at Norge ville ha med formuleringer om olje- og gassutvinning i Barentshavet. EU sa nei. Resultatet er at det ikke står noe der om dette. Men nå seiler altså en annen offshore-sak opp til å bli het i forholdet til EU, nemlig de nevnte havbunnsmineraler.

Grønn allianse er en ikke-folkerettslig bindende avtale, i motsetning til for eksempel EØS-avtalen eller klimaavtalen som Norge har med EU. Grønn allianse er mer en oppramsing av områder Norge og EU kan samarbeide om. Alt fra innsats mot avskoging i utviklingsland, via utvikling av kvotehandelssystem verden over til klimafinansiering, noe som blir et av flere hete tema på det neste klimatoppmøte i FN-regi i november.

Sakte fremover

Norge har lenge ivret for å forsøke å fylle denne alliansen med mer forpliktende innhold, særlig på områder som ikke dekkes av EØS-avtalen.

Før møtet hadde Norge presentert for Kommisjonen et forslag til en arbeidsplan med såkalte milepæler eller konkretiseringer. Her viser Norge til konkrete samarbeidsområder som karbonfangst og havvind. Totalt lister de opp ni ulike punkter.

EU har ikke vært like entusiastisk for konkretisering.

Ifølge referatet «hadde man fra Kommisjonens side vært tilbakeholdne med å gå inn i noe som kunne utvikle seg til en lang forhandlingsprosess for å utvikle et felles produkt.»

I realiteten betyr det at Kommisjonen ikke har ønsket å gå inn i en omfattende prosess med Norge om å lage en slik plan. Men Kommisjonens representant «så verdien i å ha et arbeidsdokument, hvor man ble enige om prioriteringer og leveranser. Kommisjonen ville se på det norske utkastet og komme tilbake med innspill.»

Det neste møte i denne gruppen skal etter planen holdes i Norge våren 2025.