En av de mest omstridte EU-lovene innenfor det grønne skiftet landet ved midnatt torsdag. Lov om restaurering av natur passerte i sin tid Europaparlamentet med knapt flertall, og motstanden blant medlemslandene var betydelig. Selv om kompromisset er noe utvannet i forhold til Kommisjonens forslag, er dette et meget viktig vedtak for naturen.

EØS relevans

Loven er merket EØS-relevant fra EUs side.

–Vi har ikke tatt stilling til spørsmålet om EØS-relevans. Det er fortsatt til vurdering, skriver statssekretær Kjersti Bjørnstad  i Klima- og miljødepartementet i en e-post.

 Hun legger til at Norge vil, uavhengig EØS-relevans, være opptatt av hvordan dette kan være nyttig for oss.

­–Vi jobber nå fram en egen plan om hvordan vi vil følge opp den globale naturavtalen som også vil omhandle restaurering av natur. Det skal vi gjøre en i stortingsmelding om natur som kommer neste år, avslutter hun.  

Mål på EU-nivå

Ifølge pressemeldingen skal EU innen 2030 ha på plass restaureringstiltak i minst 20 prosent av EUs landområder og 20 prosent av havområdene. Innen 2050 bør planer om slike tiltak være på plass for alle økosystemer som trenger restaurering. Dette er et mål på EU-nivå og ikke på de enkelte staters nivå.

Kommisjonens forslag var 30 prosent innen 2030.

Det er antatt at 81 prosent av naturen i EU ikke er ved «gode helse.»

Spania, som har formannskapet i Ministerrådet dette halvåret, har ledet forhandlingene på vegne av EU-landene. Spanias økologiminister Teresa Ribera Rodriguez sier i en pressemelding at dette er den første loven i sitt slag.

Her er Europaparlamentets pressemelding om kompromisset.

Møter internasjonalt krav

Ifølge Kommisjonen vil dette hjelpe EU-landene til å møte kravene i det såkalte Kumming-Montreal rammeverket for biologisk mangfold.

Medlemslandene må nå legge frem konkrete planer for slik restaurering, som viser hvordan de skal nå målene om 20 prosent innen 2030.

Det betyr for eksempel å åpne bekker og elver som er bygget igjen, drenerte myrer og våtmarksområder skal helt eller delvis tilbakeføres. Det handler om å gjøre om dyrket mark som opprinnelig var myr til beite eller igjen gjøre det til våtmark. Akkurat dette punktet har vært meget omstridt og et område der kravene er uthulet under behandlingen.

I tillegg skal loven sikre naturparker og friområder i tettbygde strøk. Det understrekes at dette både vil være gode klimatiltak og bidra til biomangfold.

Hjelper viktige insekter

Dette er tiltak som også anses å være helt nødvendige for å hindre ytterligere tap av utsatte dyre- og fuglearter. Et viktig poeng er også å berge innsekter som sikrer pollinering (bestøvning) av planter.

Motstanderne har argumentert med at dette blir for store inngrep overfor skogs- og landbruksinteresser og at det blir for dyrt.

Formelt skal nå Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet strø sand på det fremforhandlede kompromisset. Vanligvis er det en formalitet, men ved et par anledninger har også slike fremforhandlede tekster møtt motstand. Dersom det godkjennes, vil loven tre i kraft i løpet av kort tid.

Saken ble oppdatert med kommentar fra Klima- og miljødepartementet 1635, 10. november.