Det har vært diskutert flere modeller, blant annet refusjonsordning etter «moms-modellen.»

Rammer norsk eksport

Lignende signaler kom fra Hydro, Alcoa og Yara i den høringsrunden som regjeringen hadde i fjor. Dette er selskaper som eksporterer for store summer ut av EU-EØS-området.

Det er Finansdepartementet som har saken i Norge. De fem organisasjonene har bedt om møte med regjeringen for å drøfte hvordan Norge kan påvirke det som skjer i EU.

Regjeringen: Vurderer saken

I en e-post til Energi og Klima skriver senior kommunikasjonsrådgiver i Finansdepartementet Helene Megaard at regjeringen følger arbeidet med forslag til CBAM tett. Den har merket seg innspillene som har kommet inn fra norske interessenter, både som en del av høringsrunden i fjor og i etterkant av denne.

«Konsekvensene av den foreslåtte mekanismen vurderes med sikte på å utarbeide norske posisjoner til kommisjonens forslag,» avslutter hun.

En del av omfattende pakke

Mer enn 40 prosent av det Norge eksporterer (utenom olje og gass) selges til land utenfor EU, viser SSBs tall for 2020.

Men CBAM vil også omfatte norskeide bedrifter i EU som vil eksportere fra sine bedrifter til land utenfor EU.

Debatten i Norge reflekterer det som nå skjer i EU.

CBAM-forslaget er ett av mange lovforslag i den såkalte «Fit for 55-pakken» som Kommisjonen la frem i juli i fjor. Den er nå til behandling i Europaparlamentet og i Ministerrådet (medlemslandene).

Hard tautrekking i EU

Flere medlemsland har uttrykt sin bekymring over eksportindustriens fremtid. Tautrekkingen i Ministerrådet foregår på ekspertplan bak lukkede dører.

Det er ventet at det franske formannskapet setter saken på dagsorden på finansministermøtet i mars, men kilder i Rådet sier til Energi og Klima at det neppe er klart med noe kompromiss til det møtet. 

Det er to saker som særlig skaper problemer, nemlig de problemene som CBAM skaper for eksporten ut av EU-EØS. I tillegg også hvordan hele ordningen skal administreres.

Kommisjonen foreslår at det skulle administreres av hvert land, mens det nå foreligger forslag i Europaparlamentet om å lage et sentralt organ for dette.

Medlemslandene er åpenbart delt i synet også på dette.

Parlamentet: frist til 12. februar

I Europaparlamentet har de ulike partiene frist til 10. februar med å komme med sine innspill om CBAM. Det de skal forholde seg til, er forslaget saksordfører Mohammed Chahim la frem i januar. Chahim representerer sosialdemokratene og er fra Nederland og er opptatt av at CBAM-ordningen må utvides og utdypes.

Han har ikke gått inn for å endre ordningen med at også eksport omfattes av CBAM, men åpner for at dette kan vurderes etter 2026. Det vil si før nedtrappingen av kvoter innledes.

Legge press på andre land

EU håper at CBAM skal presse andre land som USA, Russland, Tyrkia og ikke minst Kina til å innføre-CO₂ avgifter, slik at dette blir et verdensomspennende system. Det er langt frem dit.  

Kina har vært spesielt kritisk til EUs forslag, fordi de mener at dette er proteksjonisme og rettet mot å ramme kinesisk eksport. EU har hele tiden hevdet at CBAM er i samsvar med reglene fra Verdens handelsorganisasjon (WTO). Ifølge Finansdepartementet har også Norge vært opptatt av at ordningen er innenfor WTOs regelverk for å unngå at norske bedrifter, som omfattes av CBAM, får problemer på eksportmarkedet.

Les mer om karbontoll og Norge: