Onsdag morgen startet EU-kommisjonen presentasjonen av pakken med lover som skal sørge for at EU kutter utslippene med 55 prosent i forhold til 1990 frem til 2030. Ett av tiltakene er å innføre en såkalt karbontoll kalt CBAM (Carbon border adjustment mechanism).

Dette er et av de viktigste forslagene i den omfattende pakken av lovforslag som EU-kommisjonen presenterer onsdag. Pakken er så omfattende at Kommisjonen skal bruke tre dager på pressekonferanser og briefinger for å presentere sine forslag.

CBAM vil omfatte Norge, fordi vi er en del av EUs kvotehandelssystem. Kommisjonen foreslår at ordningen skal innføres gradvis fra 2026 til 2036, og den vil dekke områdene aluminium, jern og stål, kunstgjødsel og elektrisitet. EU kommer til å vurdere å foreslå at flere sektorer legges inn under ordningen etter hvert.

Kommisjonen kommer den kraftkrevende industrien i møte med at overgangen til CBAM ikke blir brå. Kommisjonen understreker at dette ikke er en politikk som skal avindustrialisere Europa, slik kritikere på forhånd har fryktet. Men det er likevel ventet at det kommer reaksjoner på denne nye ordningen. Kommisjonen legger da også opp til en omfattende presentasjon både i EU-land og i land som EU har betydelig handel med.

I praksis vil ordningen fungere slik:

• De som importerer, må betale en karbonavgift (CBAM) som tilsvarer hva de ville måtte betale om varene var produsert i EU med EUs regler for karbonprising.
• Dersom en produsent fra et ikke-EU-land kan bevise at de alt har betalt karbonavgift, vil den bli trukket fra CBAM.
• Hele ordningen skal fases inn gradvis frem til 2036.

Dette forutsetter at importørene må opplyse om utslippene som er oppstått i produksjonen av varen i opprinnelseslandet. Kommisjonen vil definere regler for å beregne utslippene.

Kommisjonen understreker at dette er en ordning som ikke er i strid med WTO-regler.

Les også: Slik skal EU behandle kommisjonens forslag

Frikvoter fases ut

I den perioden som CBAM fases inn, vil frikvoter for industrien i EUs kvotemarked fases ut.

Det har vært usikkerhet rundt fremtiden for CO₂-kompensasjon til bedrifter under en CBAM. I 2021 mottar 46 bedrifter 2,52 milliarder kroner i slik kompensasjon fra den norske staten. Denne ordningen vil trolig kunne bli videreført hvis kommisjonens forslag til CBAM vedtas.

– Vår tolkning er at CBAM tillater CO₂-kompensasjon, som Hydro og aluminiumindustrien i Europa mener er nødvendig for å kunne opprettholde konkurransekraften til europeisk aluminiumindustri, skriver informasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro i en e-post til Energi og Klima. Han viser til at indirekte utslipp ikke er tatt inn i forslaget til CBAM, og at det dermed heller ikke er grunnlag for å ta bort kompensasjonsordningen.

Ordningen kompenserer det strømprisen øker med som følge av kvotehandel og prisdynamikk i kraftmarkedet. Det er kun europeisk industri som er eksponert for prising av strøm på denne måten. Kraft fra kull eller gass bestemmer prisen. El-produsentene velter kostnadene ved CO₂-utslippene over på for eksempel aluminiumsprodusentene, men de kan ikke sende denne ekstrakostnaden videre til sine kunder i et globalt marked.

Les også: Milliarder i spill for norsk industri

Hittil har CO₂-kompensasjon hindret såkalt karbonlekkasje. EU-kommisjonen mener at deres forslag vil hindre at bedrifter flytter til steder der de kan produsere uten karbonavgift. I tillegg mener den at ordningen vil presse andre land til å innføre regler der bedrifter må betale for utslipp og dermed fremme kutt i klimagassutslippene.

Norsk Industri: Skeptisk til modellen

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri er skeptisk til det EU-kommisjonen foreslår.

Les også: Oppsummering av hovedpunktene i kommisjonens klimapakke.

– Når EUs klimatoll eventuelt innføres, er det viktig for Norge at dagens CO₂-kompensasjonsordning og gratis klimakvoter til industrien består. Dette er fungerende virkemidler som gir trygghet og forutsigbarhet, skriver han i en e-post.

– Vi er skeptiske til modellen slik den nå legges frem, fordi den ikke gir god nok beskyttelse mot karbonlekkasje. Derfor må frikvoter og ikke minst indirekte kompensasjon videreføres inntil et velfungerende alternativt system er på plass. Norsk industri konkurrerer globalt og må sikres lik konkurranseflate med land som ikke har tilsvarende klimaforpliktelser som oss, skriver Lier-Hansen.

(Red. anm: Artikkelen ble først publisert 14. juli. Oppdatert og utvidet 15. juli).