EUs Ministerråd (medlemslandene) og Europaparlamentet er nå enige om en omfattende lovgivning for å dekarbonisere EUs gassmarked og promotere hydrogen.

Nå gjenstår bare en formell godkjenning i parlamentet og Ministerrådet før dette er lov. Etter planen vil den tre i kraft i mai neste år. Dette er lovgivning som er viktig for at EU skal oppnå klimanøytralitet i 2050.

Dette vil være EØS-relevant ifølge EØS-notatet om saken.

Begrense langsiktige gasskontrakter

De to institusjonene er enige om at det ikke skal finnes langsiktige gasskontrakter utover 2049, dersom ikke CO₂ fra gassen fanges og lagres. Dette betyr ikke at det ikke vil bli omsatt gass i EU etter 2049, men det vil ikke være på langsiktige kontrakter.

Bakgrunnen er at EU ikke ønsker at bedrifter i EU skal hindre det grønne skiftet ved at de er «låst inne» i fossile energikontrakter, som det heter i pressemeldingen.

Målet er at fossil gass gradvis skal erstattes av hydrogen og biometan.

Stoler ikke på markedet

I kjølvannet av energikrisen i 2022 innførte EU en midlertidig kriseordning for samordnet innkjøp av gass. Den utløper ved nyttår og er foreslått forlenget med ett år. EUs energiministre skal behandle saken i sitt møte 19. desember. Formålet er at EU-landene skal bruke sin samlede markedsmakt for å sikre gass til fordelaktige priser. Medlemslandene skal ikke konkurrere om gass og dermed bidra til å presse prisen opp.

Hvor store volumer av gass som er handlet over denne plattformen i de tre auksjonene som er avholdt i år, vet bare partene i de enkelte avtalene.

Equinor er den største aktøren på EUs gassmarked. Selskapets pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold vil ikke oppgi om det har signert avtaler via denne gassplattformen, men bekrefter at det har meldt inn volum av gass.

Videreføres permanent

Nå har parlamentet og Ministerrådet blitt enige om at denne ordningen skal være permanent, men i en mer frivillig versjon.

Erfaringene fra felles innkjøp av gass overføres også til det umodne markedet for hydrogen, gjennom et femårig pilotprosjekt. Det vil si at EU «matcher» kjøpere og selgere, men ikke har en direkte rolle i selve kontraktsinngåelsen i hydrogenmarkedet.

Oljeselskapene imot

Dette har de europeiske olje- og gasselskapene gjennom IOGP (International Association of Oil & Gas Producers) advart imot. De mener at det ikke er nødvendig med slike permanente ordninger. IOGP, som norske Equinor er medlem av, fikk ikke medhold hos EU-landene og Ministerrådet, viser teksten som nå er på plass.

• Les EU-kommisjonens pressemelding her.

Det er Den europeiske hydrogenbanken som skal administrere pilotprosjektet, der norske selskaper kan melde seg på.

Stanse russisk gassimport

EU har ikke vedtatt forbud mot å importere gass fra Russland og Belarus (Hviterussland), slik et flertall i Europaparlamentet ønsker. Men EU har som mål at det ikke skal importeres fossil energi fra Russland etter 2027.

I tredje kvartal i år sto russisk gass for 12 prosent av importen til EU, ned fra nær 40 prosent før krigen. Mens import av rørgass har falt dramatisk, øker importen av nedkjølt gass (LNG) fra Russland. Det er særlig Spania og Belgia som importerer russisk LNG.

Hvert EU-land kan nekte adgang

Men i den pakken som nå er vedtatt, har parlamentet fått gjennomslag for at hvert EU-land kan hindre at LNG fra Russland kommer inn i EU via terminaler eller ledninger. I praksis betyr det at EU-land kan nekte selgere av russisk gass å kjøpe kapasitet i rørsystem eller LNG-terminaler i EU-land. En slik lov betyr, skriver Ft.com, at europeiske selskaper kan komme ut av kontrakter med Russland uten å måtte betale erstatning.

Kommisjonen la frem pakken om dekarbonisering og hydrogenmarkedet i desember 2021. Forhandlingene har tatt to år.

Rådet og Europaparlamentet vil trolig vedta de ferdige lovtekstene i løpet av uker og så kan den nye lovpakken tre i kraft i løpet av våren, etter planen i mai måned 2024.