Nasjonale energi- og klimaplaner er et verktøy for å sikre at EU-landene følger opp målene for blant annet energisikkerhet, dekarbonisering og energieffektivisering.

Da EU-landene i fjor leverte inn sine foreløpige rapporter, var dommen fra Kommisjonen at landene sakket akterut i forhold til målet om 55 prosents utslippskutt i 2030, målt i forhold til 1990-nivå. Flere av landene fikk klare beskjeder om å skjerpe seg.

Flere melder nå inn, slik Sverige har gjort, at de har problemer med å møte kravet om 55 prosent utslippskutt i 2030. Derimot mener de at de skal nå målene lenger frem. Sverige peker på at utbygging av kjernekraft (atomkraft) på sikt vil kutte utslipp og gjøre vårt naboland klimanøytralt.

Frankrike sliter med å nå målet som er at 44 prosent av energimiksen skal være fornybar i 2030. De ender på vel 41 prosent, men peker på at andelen dekarbonisert energi, vil øke. Grunnen til det er planene om å bygge ut mer kjernekraft.

For optimistiske

Tyskland, som først leverte sin plan i august, er blitt kritisert for at landet undervurderer de utfordringene som EUs største økonomi står overfor. I tillegg mener miljøorganisasjonen CATF (Clean Air Task Force) at den tyske regjeringen overvurderer hydrogenets rolle.

Må levere

Energikommissær Kadri Simson understreket på en pressekonferanse onsdag at det er avgjørende at de 16 landene som ennå ikke har levert, sender inn sine planer. Dette er det verktøyet som Kommisjonen har for å følge opp om medlemslandene faktisk er i rute til å nå 2030-målet og viktigere: Om det er realistisk å nå målet om klimanøytralitet i 2050.

EU-kommisjonen arbeider nå med et forslag om å lovfeste 90 prosents utslippskutt i 2040, målt i forhold til 1990-nivå. Dette er også omstridt blant medlemslandene. Jo lengre medlemslandene er fra 2030-målet om 55 prosent, jo brattere blir det å nå 2040-målet.

De 11 landene som innen denne uken hadde sendt inn sine planer, er Østerrike, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Irland, Italia, Latvia, Luxembourg, Nederland og Sverige.

Klimakommissær uten plan?

Spanias Teresa Riberia er et hett navn til å bli EU-kommisjonens nye klimakommissær. Hun har vært visestatsminister med ansvar for klima og energi i den spanske regjeringen. Det spekuleres i om Spanias manglende innlevering av plan, kan telle til hennes disfavør når det nå avgjøres hvilke kommissærer som skal ha hvilket ansvarsområde. En oversikt over dette er ventet fra kommisjonens president, Ursula von der Leyen, onsdag 18. september.

Vind nest største strømprodusent

Men om det går tregere enn planlagt med omstillingen, finnes det tall å glede seg over.

Energikommissær Kadri Simson la onsdag også frem tallene for energiunionen. Det vil si hva er status når det gjelder å vri produksjonen av energi fra fossil til fornybar.

Vindkraft har nå passert gass og var i første halvår den nest største kilden til strømproduksjon etter kjernekraft. I første halvår sto fornybar energi for 50 prosent av elektrisiteten i EU.

Gassmarkedet gjennomgår store endringer. I 2021 sto russisk gass for 45 prosent av markedet i EU. Nå er det 18 prosent. Norge er den største leverandøren og står for vel 30 prosent. Målet for EU er null import av russisk gass i 2027.

Øker importen av LNG

Utfasing av russisk gass og redusert gassproduksjon i EU, har ført til en betydelig økning i investering i LNG-terminaler. Disse kan ta imot nedkjølt flytende gass fra land som USA og Qatar. 12 nye LNG-terminaler, og seks utvidelser av eksisterende terminaler, vil øke EU-landenes kapasitet til å ta imot LNG med 70 milliarder kubikkmeter fra 2022 til ut 2024, da vil importkapasiteten bli 284 milliarder kubikkmeter i året.

I perioden august 2022 til mai i år har EU redusert sitt gassforbruk med 18 prosent, noe som tilsvarer 138 milliarder kubikkmeter. Det er mer enn den totale norske eksporten av gass i et år.