Sverige hadde formannskapet i EUs ministerråd i første halvår 2023.  Det var da flere av kravene svenskene nå ikke klarer, ble vedtatt i ministerrådet. Sveriges nærings- og energiminister Ebba Busch ledet flere av ministermøtene. Hun mener at regjeringen til tross for at den nå bryter med regelverk den har stemt for, har holdt samme linje hele tiden.

­– Vi hadde jo synspunkter på hvordan energieffektiviseringsdirektivet og fornybardirektivet skulle utformes. Vi hadde mange synspunkter på LULUCF og håndteringen av hvor mye man skal vekte skogen. Det fortsetter vi å kjempe for, sa hun nylig til Altinget.se.

LULUCF (land use, land use change and forestry) er forkortelsen for utslippskategorien «skog og arealbruk». Det spiller en viktig rolle for klimaet, og det kan både gi utslipp og opptak av klimagasser. Dette regnes som en meget viktig del av EUs «Fit for 55».

Skogen et problem

Sverige stemte på ministermøte i mars 2023 imot den løsningen for LULUCF som det svenske EU-formannskapet hadde forhandlet frem.

Ikke uventet har opposisjonen kommet med sterk kritikk av at Sverige ikke lenger når EUs klimamål.

Svenske miljøeksperter er også i harnisk.

– Dette er lovbrudd, sier Mikael Karlsson, miljøforsker ved Universitetet i Uppsala til SVT.se.

Expressens EU-spaltist Ylva Nilsson skriver at Sverige kan tape milliarder i industrisatsinger og oppleve at forholdet til EU surner.

Snur om biodrivstoff

På ett område snur nå den svenske regjeringen. Da den tiltrådte, kuttet den innblandingen av biodrivstoff i bensin og diesel fra 10 til 6 prosent i perioden 2024-2026. Dette for å gjøre drivstoff billigere. I høstbudsjettet som snart legges frem, økes dette igjen fra neste år. Forbrukerne kompenseres gjennom at de generelle drivstoffavgiftene kuttes. Dette vil på sikt hjelpe på utslippstallene fra transportsektoren. Det bekreftet Busch på en pressekonferanse nylig.

Her er Sveriges brudd

• Svensk skog og utmark skal øke opptaket av CO₂ med åtte millioner tonn frem til 2030. Det betyr at det må hugges mindre, noe regjeringen ikke tror vil skje. Det fører til at CO₂-opptaket blir syv til 19 millioner tonn lavere enn det som er EUs krav.

• For utslipp fra transportsektoren og det som kalles ikke kvotepliktig sektor, har Sverige hittil klart EUs krav. Men i 2024 øker utslippene på grunn av redusert bruk av biodrivstoff i perioden 2024-2026. Sverige forventes å slippe ut mer frem til 2030. Det betyr 4 millioner tonn CO₂ mer enn det som er EUs krav. Men denne uken har regjeringen varslet at den vil øke reduksjonsplikten fra 6 til 10 prosent fra neste sommer, med noe reduserte utslipp som resultat.
• Fornybar energi er Sverige «best i klassen» i EU, takket blant annet vannkraften. Men EU vil at alle land skal øke sin andel frem til 2030. Her finnes ikke noe bindende mål, men Sverige vil ikke nå det nivå som EU har ønsket.
• Målet energieffektivisering når ikke Sverige i det hele tatt.

Alle må levere

Alle EUs medlemsland må levere slike situasjonsrapporter til EU-kommisjonen. Fristen for å levere denne utløp i sommer. Nå skal Kommisjonen gå igjennom rapportene som vil vise om EU er på vei til å nå målene om 55 prosents kutt i utslippene forhold til 1990 i 2030.

Sverige var tidligere et klimapolitisk fyrtårn i EU, men det har endret seg under den borgerlige mindretallsregjeringen.

Mer atomkraft

Sverige styres av en mindretallsregjering av Kristdemokraterna, Liberalerna, Moderaterna. De inngikk en avtale med ytre høyre partiet, Sverigedemokraterna, som er en del av regjeringens parlamentariske grunnlag. I avtalen mellom de fire partiene endret man målet om 100 prosent fornybart til 100 prosent fossilfritt. Det gir plass for en betydelig økning i svensk atomkraft eller kjernekraft som det også kalles. Det preget også dokumentet som er levert til EU-kommisjonen og reflekteres i de uttalelsene som energiminister Busch har kommet med i Intervjuer.

Hun innrømmer at utslippene øker på kort sikt, men mener at Sverige tar dette igjen frem mot 2045, når blant annet karbonfangst og -lagring sammen med atomkraft skal redde Sveriges klimapolitikk. Men regjeringen fikk nylig en kalddusj: Satsingen på kjernekraft blir kostbar. Fire nye atomkraftverk vil koste 100 milliarder hver, viser en nylig offentliggjort utredning.

Kjøpe seg fri

I sin rapport til EU, varsler også den svenske regjeringen at de vil bruke de mekanismene som er mulig for å kjøpe seg fri fra kutt hjemme. Det gjelder både i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. I dokumentet heter det at Sverige vil bistå «der innsatsen betyr en forskjell.» Og at de har varslet Kommisjonen om at de vil bruke den fleksibiliteten som finnes ved overføring av «utslippsutrymme» fra EUs kvotehandelssystem (ETS) til ikke kvotepliktig sektor. Ifølge dokumentet vil dette bety 0,87 millioner tonn CO₂ pr. år.

Den norske regjeringen har også sikret seg ryggdekning i Stortinget for å kjøpe seg fri fra forpliktelser i LULUCF, om dette blir endel av EØS. Det er nå til vurdering i Efta-landene.