Senterpartiets stortingsgruppe satte tidligere i år foten ned for at Norge skal slutte seg til EUs nye klimakrav til skog og arealbruk, forkortet LULUCF. Men nå ser det ut til at regjeringen forbereder innføring av det skjerpede regelverket i Norge.

EU har vedtatt at skog og landareal skal øke opptaket av CO₂ til 310 millioner tonn frem til 2030. Norge sluttet seg, gjennom klimaavtalen med EU i 2019, til regelverket rundt arealbruk (LULUCF). Sp stemte den gang imot. Nå er spørsmålet om Norge skal delta i oppgraderingen av målet for CO₂-opptak i skog og landområder.

Et nei kan sette hele eller deler av EØS-avtalen i fare, fordi klimaavtalen er en del av EØS.

Kjøper seg ut av floken

Fredag la regjeringen frem en proposisjon for Stortinget som tyder på at de har funnet en vei rundt problemet. Prislappen kan bli på 3 milliarder kroner. Regjeringen ber om fullmakt til å kjøpe skogkreditter og utslippsenheter i land hvor skogen har tatt opp mer CO₂ enn det er krav om. Dermed skånes blant annet norsk skogbruk på kort sikt for å bli underlagt et regelverk som ellers kunne stoppe hogst.

På direkte spørsmål fra Energi og Klima om dette nå betyr at Norge er klar til å undertegne utvidelsen av LULUCF, svarer departementets kommunikasjonsavdeling i en e-post:

«Norge er i dialog med EU om, og eventuelt på hvilke vilkår, de ulike delene av EUs forsterkede klimaregelverk skal gjelde for Norge. Når dette er avklart, må Stortinget samtykke til innlemming av EU-regelverket i EØS-avtalen.»

Norge kommer skjevt ut

Bakgrunnen for problemet for Norge, og som departementet forsøker å forklare, er at man nå er inne i en periode der skogen ikke tar opp i seg like mye CO₂ som i perioden 2000-2009. Det er disse årene EU bruker som referanse for sine beregninger. Det var en spesiell periode i norsk skogsdrift. Skogen, som var plantet i etterkrigstiden, var da på sitt mest modne. Det vil si at den bandt mest mulig CO₂. I tillegg var det, som følge av finanskrisen, lite hogst i Norge.

Etter toppåret 2009 har hogsten økt, skogen vokser mindre og CO₂-opptaket har minket. Det betyr at i perioden i perioden 2021-25 «ligger Norge an til et underskudd på om lag 34 millioner tonn CO₂- ekvivalenter,» heter det i regjeringens proposisjon.

Fullmakten regjeringen ber om, kan omtrent halvere dette underskuddet.

Stanse skogsdrift og hyttebygging

Oversatt til begripelig norsk betyr dette at dersom Norge godtar EUs skjerpede regelverk for arealbruk (LULUCF), uten å kjøpe skogkreditter og utslippsenheter, må vi stanse mye av avvirkningen, hyttebyggingen og veibyggingen i utmark. Det har Sp og næringen vært sterkt imot. Partiets stortingsgruppe har ment at man da heller får si opp klimaavtalen med EU. Men det finnes altså en måte å kjøpe seg, iallfall delvis, fri.  

Sp har vært for EUs kvotesystem og de fleksible mekanismene som det inneholder. Det betyr å kjøpe seg kutt i utlandet for å slippe i Norge. Nå kan en slik fleksibel mekanisme blir Støre-regjeringens redning, dersom Stortinget sier ja, og noen har skogkreditter og utslippsenheter å selge. Departementet skriver at «tilgangen på kjøp fra andre land er usikker.»

Utstrakt hemmelighold

I måneder har arealbruksregelverket (LULUCF) vært en øm tå i regjeringen. Forhandlinger med EU om dette følsomme politiske spørsmålet har skjedd bak lukkede dører i Brussel. Klima- og miljødepartementet, som fører forhandlingene, vil ikke engang fortelle når de skal møte EU-kommisjonen til nye samtaler.

Arealbrukssektoren (LULUCF) er meget viktig for at EU skal nå målet om 55 prosent utslippskutt i 2030. Nylig la Esa frem en kritisk rapport om norsk klimapolitikk der nettopp manglende oppfølging av skog og areal ble kritisert i klimasammenheng.