Esa ber Norge kutte mer i utslipp av klimagasser
I sin tredje rapport om Norge og Islands evne til å oppfylle klimaforpliktelsene, kommer Eftas overvåkingsorgan (Esa) med en klar dom: Norge henger mest etter.
Her i Eftas bygg i Brussel holder Esa til. Foto: Alf Ole Ask
Rapporten er en oppfølging av at Norge i 2019 inngikk en klimaavtale med EU, som er en del av EØS-avtalen. Dette gjør at Esa har en rolle i å påse at Norge følger opp sine forpliktelser når det gjelder kutt i ikke-kvotepliktig sektor (innsatsfordelingsforordningen) og innenfor utslippskategorien «skog og arealbruk.»
I rapporten skriver Esa:
«Basert på funnene oppfordres Norge sterkt til å vurdere ytterligere tiltak for å redusere utslipp. Selv om Island er innenfor sine nåværende mål, oppfordres det til å vurdere ytterligere tiltak for å redusere sine utslipp, spesielt siden det forventes strengere mål i fremtiden.»
Oppfyller ikke gamle mål
Norge har fastsatt nye mål for kutt av utslipp. De er de samme som EUs mål, nemlig 55 prosent kutt i 2030 i forhold til 1990-nivå.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
I den rapporten som Esa la frem tirsdag, er det målene i avtalen med EU fra 2019 som gjelder.
Der er målene 40 prosent kutt innen 2030, og ikke 55 prosent.
- Her kan du lese om Norges klimamål.
Ifølge Esa ligger ikke Norge en gang an til å nå «det gamle målet» på 40 prosent kutt innen 2030.
Ettersom de nye målene ikke er inntatt i EØS-avtalen, er det ikke Esas rolle å kontrollere dette. Men Esa varsler at det vil følge opp oppnåelsen av de nye målene, så fort EU og Norge er enige om en ny avtale.
Må øke kuttene
Som en del av sin «Fit for 55-pakke» har EU endret innsatsfordelings- og LULUCF-forskriften for å gjenspeile det nye målet.
EU-landene må forplikte seg til større kutt i ikke-kvotepliktig sektor. Her økes kuttet fra 40 til 50 prosent i forhold til 2005-nivå for de rikeste EU-landene.
Det er antatt at det samme vil gjelde Norge, men dette forhandles det om.
«Selv om Island og Norge har gitt lignende løfter som EU under Parisavtalen, er endringene i innsatsfordelings- og LULUCF-forskriften ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen,» skriver Esa.
Selv om ikke Esa skriver rett ut at det bør Norge og Island gjøre, understreker de at Norge og Island må øke kuttene for å oppfylle fremtidige forpliktelser.
Esa har tidligere vært opptatt av om Norge klarer å henge med i innføringen av EUs «Fit for 55.»
LULUCF het potet i regjeringen
LULUCF (land use, land use change and forestry) er forkortelsen for utslippskategorien «Skog og arealbruk.» Det spiller en viktig rolle for klima, og det kan både gi utslipp og opptak av klimagasser. Dette regnes som en meget viktig del av EUs «Fit for 55.»
LULUCF er en het potet i den norske regjeringen.
Norge forhandler nå om tilpasning til de nye og skjerpede reglene i LULUCF, som kan bety en begrensning for avvirkningen i norske skoger. Det kan også bety begrensninger i annen bruk som for eksempel vei- eller hyttebygging. Sp har varslet at partiet mener Norge ikke bør slutte seg til endringene i regelverket. Et nei her kan sette hele klimaavtalen med EU i fare eller til og med undergrave EØS-avtalen.
Det er Stortinget som i siste runde vil avgjøre hvilke direktiver fra «Fit for 55» som innlemmes i Norge. I høst skal Stortinget ta stilling til å innlemme skipsfarten i EUs kvotehandelssystem og en utvidelse av dette. I tillegg foreslår regjeringen at Norge skal avstå utslippskvoter for å finansiere EUs sosiale klimafond.