EU ligger an til bare å nå 51 prosents utslippskutt i 2030
Visepresident i EU-kommisjonen Maroš Šefčovič er ansvarlig for det grønne skiftet. Han kan konstatere at medlemslandene må trappe opp innsatsen om klimamålene skal nåes. Foto. Xavier Lejeune, EUs audiovisuelle tjeneste.
Kommisjonen publiserte mandag sin vurdering av EU-medlemsstatenes utkast til nasjonale energi- og klimaplaner (NECP). Konklusjonen er at det ikke går raskt nok med utslippskuttene. I vurderingen kommer Kommisjonen med anbefalinger om hvordan medlemslandene må endre planene slik at målet om 55 prosent kutt i forhold til 1990 nivå i 2030 kan nås.
«EU har forpliktet seg til å kutte sine klimagassutslipp med minst 55 prosent innen 2030, og vår «Fit for 55-lovgivning» er nå på plass for å muliggjøre det. Å sikre effektiv og fullstendig implementering på nasjonalt nivå, er vår hovedoppgave nå,» skriver Kommisjonens visepresident Maroš Šefčovič i en kommentar. Han er ansvarlig for det grønne skiftet.
Medlemslandene har frist til 30. juni 2024 med å legge frem planer som hever ambisjonene. Kommisjonens vurderinger viser at det gjøres for lite på de fleste områdene.
Henger etter på alle områder
For fornybar energi vil dagens planer føre til en andel på 38,6-39,3 prosent av fornybar energi i energimiksen innen 2030, mens målet er på 42,5 prosent.
For energieffektivitet vil de nåværende utkastene føre til 5,8 prosent energieffektivitetsforbedringer, sammenlignet med målet på 11,7 prosent.
Heller ikke innenfor ikke-kvotepliktig sektor eller opptak av CO₂ i land- og skogareal ligger man an til å nå målene, ifølge de foreløpige vurderingene fra EU-kommisjonen.
- Les Kommisjonens pressemeldingher.
Motstand i flere land
Ved valg i flere EU-land har partier som er skeptiske til – eller motstandere av – EUs klimapolitikk vunnet frem. Sist skjedde dette i Nederland. I valg i Sverige og Finland i fjor høst er klimaskeptiske partier enten kommet i regjering eller er regjeringens støtteparti. Den sviktende folkelige støtten til EUs vedtatte klimapolitikk var sentralt tema da Europaparlamentet tidligere i år hadde høringer med EUs nye klimaduo, Maroš Šefčovič og Wopke Hoekstra.
Fossil utfasing
Kommisjonen fremhever også viktigheten av og at det haster med å fase ut bruken av fossilt brensel i energiproduksjon. Det gjelder særlig kull. I flere EU-land finnes det ordninger som subsidierer bruken av fossilt brensel og fossilt drivstoff. Dette er et hinder på EUs vei til klimanøytralitet.
Kommisjonen mener at tilskudd som ikke brukes for å hindre energifattigdom eller skape rettferdig omstilling, må fases ut så snart som mulig. Midlene må i stedet rettes mot innovasjon og støtte til sårbare grupper i overgangen.
Energisikkerhet må prioriteres
Helt siden Russland angrep Ukraina har energisikkerhet vært på toppen av den politiske dagsordenen i EU. Kommisjonen mener at medlemslandene må ta dette mer på alvor i sine endelige energiplaner. Konkret mener den at medlemslandene må planlegge bedre for hvordan de skal ha en diversifisert energiforsyning. I tillegg rette ut flaskehalser i systemet for forsyning av energi, fordi dette vil gjøre det mulig for forbrukere å dra nytte av et kostnadseffektivt og fleksibelt energimarked.
Ikke alle er med
Kommisjonens dybdeanalyse er basert på 21 NECP som ble levert tilstrekkelig i tide, og fylt ut med andre tilgjengelige data. Tre medlemsstater leverte utkastet til planene for sent og er ikke omfattet av vurderingen. Det er Belgia, Irland og Latvia, mens Østerrike, Bulgaria og Polen fortsatt ikke har levert utkast til plan, skriver Kommisjonen i en pressemelding.