Dagens visepresident i EU-kommisjonen, Maroš Šefčovič, overtar det overordnede ansvaret for EUs klimapolitikk, mens den tidligere nederlandske utenriks- og finansminister Wopke Hoekstra blir klimakommissær.  Dette er klart etter at Europaparlamentet torsdag godkjente de to. Stemmetallene for Šefčovič var 322 for, 158 stemte i mot og 37 avholdt seg fra å stemme.  279 stemte for Hoesktra, mot 173 og 33 avholdt seg fra å stemme

De to deler av porteføljen som Frans Timmermans hadde.

Šefčovič er sosialdemokrat fra Tsjekkia og regnes å tilhøre denne gruppens høyrefløy. Han oppfattes som mer næringslivsvennlig enn partifellen Frans Timmermans, som skal forsøke å bli statsminister i Nederland ved høstens valg.

• Les også: Mr. EØS overtar klimapolitikken.

De to måtte gå noen ekstrarunder før de ble godkjent.

Politisk turbulens

Den sosialdemokratiske gruppen likte dårlig at mye av den utøvende klimapolitikken legges i hendene på den konservative Hoekstra. De konservative i Europaparlamentet (EPP) er opptatt av at EU må justere klimapolitikken i en mer nærtingslivsvennlig vei og har bedt om at EU tar en pause i lovgivningen.

Hoekstra har lang fartstid i nederlandsk politikk og vært både finans- og utenriksminister. Han har bakgrunn fra oljeselskapet Shell og konsulentselskapet McKinsey.

Kutte minst 90 prosent

De to kandidatene kom med et klart løfte under høringene. Kommisjonen skal på nyåret legge frem forslag til mål for reduksjon av utslipp i 2040. Det er lovfestet at Kommisjonen skal komme frem til et slikt mål som skal sikre klimanøytralitet i 2050.

Begge to sa at de ville jobbe for at målet blir minst 90 prosent i 2040. Noe som er i tråd med de vitenskapelige rådene EU har fått. Utspørrerne måtte riktig nok gå en ekstra runde med Šefčovič før han landet på «minst 90 prosent» i forhold til 1990. Men begge understreket at det er en samlet Kommisjon som skal legge frem disse forslagene.

Grønne Hoekstra

Særlig Hoekstra måtte i høringene vise at han er tydelig for det grønne skiftet.  Noe han da også gjentok at han var flere ganger.

–Han gikk veldig langt i retning av å gjøre de grønne og sosialistene fornøyd, og noen av mine kolleger er veldig sinte, sa EPPs klimapolitiske talsperson, tyskeren Peter Liese etter høringene.

Denne typen utspørringer i parlamentet er en slags verbal skyggeboksing. Parlamentarikere fra ulike grupper vil gjerne ha kommissærene til å komme med flest mulig konkrete løfter, som de så senere kan måles imot. Dette fikk særlig Šefčovič merke, som stadig ble bedt om å konkretisere hva han mente.

Begge kandidatene måtte svare på en rekke skriftlige spørsmål etter høringene, før de folkevalgte var fornøyde.

Tre prioriteringer

Šefčovič understreket at han har tre prioriteringer for det som er igjen av perioden. For det første er han opptatt av å sikre den folkelige støtten til EUs klimapolitikk. Viktig i denne forbindelsen er at det grønne skiftet blir sosialt rettferdig og at ikke noen grupper blir hengende etter. Han nevnte også viktigheten av en nærmere dialog både med industrien og landbruket i arbeidet med å sikre fortsatt støtte til klimapolitikken. Valg etter valg i EU-land har styrket partier som enten er imot eller vil bremse EUs klimapolitikk.

Hans andre prioritering var å få på plass de siste lovgivningene i klimapakken. Konkret nevnte han loven om restaurering av natur. Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet skal forhandle om den endelige lovteksten. Denne er svært omstridt, store deler av den konservative partigruppen i parlamentet stemte imot, da den ble vedtatt med knapp margin. Også blant medlemslandene er motstanden stor. Šefčovič lovet at Kommisjonen skal gjøre sitt for å få denne loven igjennom. En lov han understreket var meget viktig. Den siste prioriteringen, som henger nøye sammen med den første, er at å hjelpe medlemslandene med å gjennomføre de mange klimalovene som nå er vedtatt. Her understreket han ikke minst viktigheten av å vise i praksis at det grønne skfitet skal gi vekst og arbeidsplasser.

Det er valg til Europaparlamentet i juni neste år, etter det skal det velges en ny kommisjon. Det betyr at det er mindre enn et år de to skal styre klimapolitikken.