EU-parlamentet vedtok onsdag en ny anbefaling om Arktis med et klart flertall: 510 stemmer for, 75 imot og 80 avholdende. 

Dokumentet kobler klimaendringer, råvaresikkerhet og energiuavhengighet tett sammen, og peker på Norge som en sentral del av EUs fremtidige strategi. 

– EU trenger en smart strategi for å håndtere Arktis’ økende geopolitiske viktighet. Jeg håper blant annet å se Island, Norge og Grønland bli EU-medlemmer i nær fremtid, sier saksordfører Urmas Paet, fra sentrumsgruppen Renew. 

Vil jobbe for norsk, islandsk og grønlandsk medlemskap 

Rapporten er kun en oppmodning til EU-kommisjonen om å komme med nye tiltak. Samtidig går den lenger enn all annen offisiell retorikk fra et EU-organ, ved å eksplisitt anbefale EU-medlemskap for de tre arktiske landene.  

I teksten heter det at EUs dialog med Island bør innrettes mot å «promotere fordelene ved et mulig medlemskap».  

Grønland bør inviteres til et «dypere strategisk og økonomisk samarbeid som også kan munne ut i fremtidig tilslutning». 

For hva gjelder Norge, heter det at EU bør «utforske muligheten for norsk EU-medlemskap» fordi det ville styrke både Norges nasjonale interesser og EUs kollektive motstandskraft. 

– Hvis Norge eller Island ønsker det, ser jeg ingen reelle hindringer. De er allerede svært nære partnere. Som medlemmer ville de ikke bare kunne påvirke EUs politikk, de ville også få muligheten til å forme den, sier Paet til Energi og Klima. 

Vil ha full observatørstatus i Arktisk råd 

Parlamentet ber om tettere partnerskap også fordi det er viktig for å sikre kritiske mineraler, styrke fornybar energi og hydrogenprosjekter, beskytte sjøkabler og infrastruktur mot hybride trusler og utvikle mer robuste forbindelser mellom landene i nord og kontinentet. 

Flertallet vil også at EU investerer i isbrytere, rom- og satellittkapasiteter, forskning på permafrost og metanutslipp, og ønsker en mer systematisk overvåkning av klimaendringene i regionen.  

Samtidig anbefaler parlamentet en kraftig opprustning av EUs diplomatiske apparat i Arktis, blant annet gjennom en egen Arktis-enhet i EUs utenrikstjeneste og fornyet innsats for å få full observatørstatus i Arktisk råd. 

Sterkt politisk signal til EU-kommisjonen 

Rapporten som ble vedtatt, er en såkalt egeninitiativsrapport (INI). Det er et verktøy EU-parlamentet bruker når det ønsker å påvirke EU-kommisjonen og medlemslandene i en bestemt retning, uten å vedta bindende lovgivning.  

INI-rapporter brukes særlig når parlamentet mener Kommisjonen må oppdatere sin politikk eller handle raskere. 

I dette tilfellet ber parlamentet Kommisjonen om snarest å legge frem en ny Arktis-strategi. Den gjeldende strategien er fra 2021, før Russland startet fullskala invasjonen av Ukraina og før de raskest målte klimaendringene i Arktis noensinne. 

Ferrolegeringsstriden viser hva utenforskap kan bety 

Vedtaket kommer samtidig som ferrolegeringssaken fortsatt preger norsk politikk. Norge står utenfor beslutningen om EUs nye beskyttelsestoll.  

Paet mener dette er et symptom på en større utvikling: EU tar stadig flere beslutninger der partnerlandene står på utsiden av rommet, også i saker som berører energi og råvarer. 

– Enten er du inne, eller så er du ute. Når du står utenfor, får du heller ikke påvirket vedtakene du blir berørt av, sier Paet til Energi og Klima.  

Han understreker at dette ikke er ønskelig, men en realitet som følger av hvordan EU samler seg for å løse nye typer utfordringer.  

Klimaendringer og råvarekappløp endrer hele Arktis 

Rapporten beskriver Arktis som et område i rask transformasjon, både klimamessig, økonomisk og geopolitisk.  

Smeltende havis åpner nye transportruter og gjør tidligere utilgjengelige mineral- og energiressurser tilgjengelige.  

Paet mener EU i flere tiår har undervurdert risikoen i nord, på samme måte som unionen undervurderte sårbarheten i sin egen gasspolitikk. 

– Det er klokere å være bevisst på de risikoene som finnes, enn å stikke hodet i snøen. Når Arktis endrer seg så raskt, kan ikke Europa late som om utfordringene ikke angår oss, sier han. 

• Les også: Ber EU se mot nord

Norsk energi og råvarer beskrives som «uvurderlige» 

Den vedtatte rapporten omtaler norsk energi som en sentral del av EUs sikkerhetspolitiske og økonomiske fremtid.  

Både gasseksport, kraftutveksling via kabler og mulighetene for ny fornybar produksjon i nord trekkes frem. Samtidig løftes Norge og Grønland frem som særlig viktige partnere i arbeidet med å sikre tilgang til kritiske mineraler. 

– Den sikreste energien for Europa er den som produseres i Europa. Og i nord finnes det store muligheter, men de forutsetter investeringer og bedre tilknytning til resten av kontinentet, sier Paet. 

– EU kan ikke svelge noen 

At parlamentet nevner muligheten for norsk EU-medlemskap, er ikke et tilfeldig tillegg, men en del av det Paet beskriver som en samlet geopolitisk vurdering. 

– Hvis Norge var medlem, ville politikken på flere områder sett annerledes ut. Det er umulig å overkjøre et land som sitter ved bordet, sier han. 

Han avviser at EU forsøker å legge press på Norge for å sikre råvarer eller energi. 

– EU er ikke en stat som kan svelge noen. Makten ligger hos medlemslandene. For små og mellomstore land handler medlemskap ikke om å gi fra seg selvstyre, men om å sikre det, sier Paet.