Fornybardirektivet ikke på dagsorden i EØS-komiteen
Det er ingen saker som angår klima eller energi på dagsorden når EU og EFTA-landene mandag møtes for å innlemme nye EU-direktiver i EØS-avtalen. Det betyr at det omstridte Fornybardirektivet først kan bli innlemmet på neste møte den 25. oktober.
Her i Efta-huset i Brussel møtes Efta-landene og EU-kommisjonen mandag for å innlemme flere lover i EØS-avtalen. Foto: Alf Ole Ask
EU-kommisjonen har en rekke ganger rettet kritikk mot Efta-landene generelt og Norge spesielt, for å skape et betydelig etterslep av EU-lover i EØS. Kritikken har i det siste spesielt rettet seg mot EU-lover på klima- og energiområdet. Oversikten som Stortingets Europautvalg har fått før onsdagens møte, viser at det bare er én sak som krever behandling i Stortinget på møtet, nemlig regulering av arbeidsvilkår.
To møter til før jul
Det er totalt 96 rettsakter som skal innlemmes i EØS-avtalen på møtet i EØS-komiteen den 23. september, men ingen på energi- eller klimaområdet. I EØS-komiteen møtes Efta-landene og EU-kommisjonen og formelt innarbeider EU-lover i EØS-avtalen. Neste møte er berammet til 25. oktober. Ifølge Eftas kalender er det ikke møte i november, men siste møte i år er 6. desember.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Etter forrige møte i EØS-komiteen i juli, var etterslepet på 498 EU-lover.
Innlemmelse av det omstridte Fornybardirektivet (kalt RED II) vil kreve godkjenning av Stortinget. Ofte kan en lov bli vedtatt i EØS-komiteen i Brussel, men med forbehold om Stortingets godkjennelse.
Indre strid i regjeringen
Etterslepet på energiområdet er betydelig. I 2018-19 vedtok EU fire direktiver og fire forordninger i det som er blitt kalt Ren energipakke. Alt er merket EØS-relevant. Fornybardirektivet er en del av Ren energipakke.
Ingen av disse direktivene er innarbeidet i EØS-avtalen. I regjeringen er Sp sterkt imot. Ap ønsker å innarbeide Fornybardirektivet og vente med resten til etter valget.
I de siste årene har EU vedtatt en rekke nye lover på energi- og klimafeltet som alle er merket EØS-relevante. Noen få av disse har regjeringen avgjort om de sier ja til. Det som ikke er behandlet, er blant annet en ny revidering av fornybardirektivet og EUs karbontoll (CBAM).
EU-kommisjonen satte i vår frist til midten av august for å innlemme Fornybardirektivet fra 2018 som er en del av Ren energipakken. Den fristen nådde ikke Norge. Fornybardirektivet blir ikke innlemmet i september heller.
Norge alene imot
Det nye nå er at ikke bare EU-siden er irritert over at dette direktivet ikke innlemmes. NTB siterte nylig EU-ambassadører fra Liechtenstein og Island som begge er for at Fornybardirektivet skal innlemmes i EØS-avtalen. Det er bare Norge i Efta som er imot.
EUs energikommissær Kadri Simson understreket på en pressekonferanse nylig at det var fremskritt i behandlingen, men det gikk sakte. Hun ville ikke sette noen ny tidsfrist, men minnet om at Efta-landene visste at det vil ha konsekvenser om de ikke tar disse lovene. Eventuelle straffetiltak fra EU vil ikke bare ramme Norge, men også de to andre Efta-partnerne.
Endrer ikke veto
I debatten i Norge har det vært hevdet at Fornybardirektivet fra 2018 kan undergrave det nylig innførte kommunale veto mot utbygging av vindkraft. Sverige har hatt kommunalt veto i mannge år, uten at Fornybardirektivet har endret dette. I siste halvår sa svenske kommuner nei til 12 av 16 foreslåtte vindkraftutbygginger. I Sverige jobbes det nå med innføring av det reviderte fornybardirektivet (REDIII), men selv det vil ikke hindre kommunenes vetorett, ifølge Svensk Vindkraft.