I fjor åpnet Norge for at industrielle aktører kan gis tillatelser til å kartlegge og lete etter mineraler i et begrenset havområde, men ikke til å utvinne. Dette gjelder områder i Norskehavet og Grønlandshavet. Avgjørelsen møtte betydelig kritikk fra Europaparlamentet og EU-kommisjonen. Nå vil EU-kommisjonen forsterke denne kritikken.

I utkastet til EUs havstrategi, som Energi og Klima har sett, understreker Kommisjonen at den står ved sin tidligere avgjørelse om «føre var» mot utvinning av mineraler på store havdyp. Kommisjonen understreker behovet for mer forskning på virkningene på miljø, biomangfold og sosioøkonomiske forhold.

I havstrategien ber de om at EUs ministerråd (medlemslandene) slutter deg til dette. Det vil i tilfelle være en skjerping og tydeliggjøring av EUs holdning til slik utvinning og er et tydelig signal til Norge.

Omfattende strategi

Kommisjonen legger nå siste hånd på sitt forslag til havstrategi som trolig legges frem 4. juni. Formelt er den kalt Ocean Pact. I dette dokumentet, som kan sammenlignes med en stortingsmelding, trekker EU-kommisjonen opp linjene for en ny havpolitikk. Dette er en erkjennelse av havets viktighet som matfat, energiprodusent, transportvei og som avgjørende for miljø og klima.

I tillegg er det en økt spenning og opprustning i havområder verden over. Det skaper nye utfordringer for EU.

EU grenser til store havområder som det deler med land utenfor unionen. Det har 70 000 kilometer kystlinje og 40 prosent av EUs borgere bor mindre enn 5 kilometer fra sjøen.

Dokumentet inneholder ingen konkrete lovforslag, men kommer med en rekke politiske signaler som skal følges opp med lovgivning eller andre initiativer.

Tettere samarbeid om sikkerhet

Hele 99 prosent av verdens datakommunikasjon er avhengig av undersjøiske kabler. 70 prosent av EUs utenrikshandel bruker sjøveien.

EU-kommisjonen minner om at spenningen øker i flere havområder som unionen er avhengig av. Derfor vil de styrke samarbeidet med Norge, Storbritannia, Island og arktiske stater, i tillegg til India og land i sørøst Asia.

EU mottar mer enn 40 prosent av sin gass via rør fra Norge.

EU er bekymret for sikkerheten til blant annet gassrørene fra Norge. Derfor varsler EU-kommisjonen at den vil ha et tettere samarbeid med Norge når det gjelder maritim sikkerhet. Konkret nevnes det samarbeid om maritim overvåking, kontroll med viktig infrastruktur og søk og redning.

Spesielt øye til Arktis

Kommisjonen varsler også at den vil utvikle spesielle verktøy for Arktis. Det skal skje innenfor rammeverket for sikkerhet og forsvar.  Kommisjonen minner om at Arktis opplever økt internasjonal konkurranse. Dette havområdet er relevant for EUs interesser, både når det gjelder miljø, økonomi og sikkerhet.

Ikke del av EØS

Flere av EUs lover om havet er ikke omfattet av EØS-avtalen, fordi den blant annet ikke omfatter kontinentalsokkelen. Men Norge og EU har et tett samarbeid om Nordsjøen i «Greater North Sea Basin Initiativ.»

I fjor høst ble det signert en avtale mellom Nordsjølandene Belgia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Nederland, Norge, Sverige og Storbritannia. EU-kommisjonen vil at dette samarbeidet skal danne mønster for samarbeid med naboland i andre havområder som for eksempel Middelhavet.

Også havstrategien vil antakelig tangere politikkområder som er en del av EØS-avtalen.

Dokumentet som trolig presenteres 4. juni, skal behandles av Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene).