–Vi klarte det, sa Labours leder Keir Starmer da det var klart at han blir Stortbritannias neste statsminister.

Den 61 år gamle Keir Starmer rykker inn i nummer 10 Downing Street med et ambisiøst program for å sikre at Storbritannia når målet om netto nullutslipp 2050. Mens den konservative Rishi Sunak i det siste året har demontert deler av klimapolitikken, har Labour i sitt program forpliktet seg til nye tiltak. Målet er å gjøre Storbritannia til en supermakt innenfor ren energi. Her er noen av løftene:

• Ingen nye letelisenser, men eksisterende produksjon av olje- og gass i Nordsjøen skal fortsette så lenge feltene er drivverdige.
• Samarbeide med privat sektor for å doble landvind, tredoble solenergi og firedoble havvind innen 2030.
• Vil fortsatt ta mer av energiselskapenes superprofitt.
• Danne et nytt offentlig eid energiselskap Great British Energy, som sammen med partnere skal investere i grønn energi.
• Oppgradere overføringsnettet (National grid).
• Betydelig satsing på karbonfangst- og lagring (CCS).

Labour ligger an til å vinne omkring 400 mandater i Underhuset, det trengs 326 for flertall. Dermed får partiet et betydelig flertall for å kunne gjennomføre sin politikk.

Bedre enn de konservative

Tenketanken E3G har analysert klimapolitikken. Skillelinjene mellom de to blokkene i britisk politikk, går ved at de konservative i økende grad har nedtonet de økonomiske fordelene i det grønne skiftet. De er mer bekymret for kostnadene, mens Labour er opptatt av den nye grønne industrirevolusjonen.

Greenpeace og Friends of Earth har sjekket de enkelte partienes klimapolitikk. De konservative oppnådde 5 av 40 poeng, mens Labour fikk 20,5. Øverst troner de grønne og det liberale partiet.

Labour får blant annet plusspoeng for at det ikke vil dele ut flere oljelisenser, og at de har en plan for å få på plass med fornybar energi. I dokumentet får Labour pluss for at det går i riktig retning, men gjennomgangen konkluderer med at det ikke er dristig nok.

Det kreves større offentlige investeringer for å gjenopprette «offentlige tjenester, restaurere naturen og støtte sårbare samfunn som står overfor klimapåvirkninger.»

Startet u-svingen

Selv om Labour fremstår som mye grønnere enn de konservative i Greenpeace og Friends of Earth sine undersøkelser av partiene klimapolitikk, har begge de to store partiene gjort klimapolitiske kuvendinger.

Den avtroppende statsminister Rishi Sunak startet allerede for et år siden et klimapolitisk tilbaketog. Vedtaket om ikke å tillate nye biler med forbrenningsmotor etter 2030, ble utsatt til 2035. Regjeringen har også senket ambisjonene for fase ut gassbrennere i boliger og erstatte disse med varmepumper.

Labour har kritisert regjeringen for dette, men har selv gått fra løftet om å ville bruke 28 milliarder pund på grønne investeringer hvert år.

Det er de dårlige økonomiske utsiktene som i økende grad er brukt som unnskyldning eller forklaring for de endringene som hittil er lansert.

Klima et ikke-tema

De to store partiene i britisk politikk er tydelig uenige om klimapolitikken. Men det har ikke preget valgkampen. I likhet med Frankrike, har den britiske valgkampen i liten grad dreid seg om klima- og miljøspørsmål. Også her har det vært innvandring, økonomi og problemer i helsevesenet som har dominert debatten.

Det har også vært betydelig mindre oppmerksomhet i britiske medier om klima, enn det var i valgkampen i 2019. Det viser en undersøkelse offentliggjort i Context.

Klima ble nevnt i åtte prosent av mediedekningen frem til valget, mot 17 prosent i 2019.

Valget i 2019 skjedde samtidig som FN holdt klimatoppmøte i Madrid og britene forberedte at de skulle holde neste klimatoppmøte i Glasgow. Det var også dette året EU innledet sin klimaoffensiv som materialiserte seg i «Fit for 55», lov pakken som kom sommeren 2021.

Elefanten i rommet heter EU

Starmer var imot at britene meldte seg ut av EU. Men det er ikke noe han vil reversere.

–Jeg ser ikke for meg at Storbritannia blir EU medlem i min levetid, sa han nylig.

I Brussel ser en på valget av Starmer som en person som kan bidra til mer normaliserte forhold mellom britene og EU.

Etter Russlands angrep på Ukraina har samarbeidet bedret seg på flere områder. Energi er et område der samarbeidet er fordypet.

Britene er nå tilbake i samarbeidet med EU og andre Nordsjø-land om blant annet havvind.