– Dette er bare en fordel for oss, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt til Energi og Klima om at britene nå er tilbake for fullt i samarbeidet om havvind i Nordsjøen.

Hun mener at britenes tilnærming til energisamarbeidet med EU, viser at «de også trenger felles europeiske løsninger på dette området.»

– Det kan være flere områder innenfor miljø og klima der samarbeidet kan fordypes mellom oss, forklarer hun under et kort mediemøte i forbindelse med EFTA-EU-møte i Brussel rett før pinse.

Norge også tettere på

Det vakte en viss oppsikt da EU-kommisjonen, med Danmarks statsminister Mette Frederiksen som vertskap, i mai i fjor hadde toppmøte om havvind i Nordsjøen. Her deltok Belgia, Nederland og Tyskland på statsministernivå.

Norge ville ikke delta. Britene var ikke engang invitert.

Den 24. april i år var det nytt toppmøte med Oostende som vertsby og Belgia som vertskap. Da var kretsen kraftig utvidet. Britene møtte opp, rett nok ikke med statsministeren, men en statssekretær. Statsminister Jonas Gahr Støre og olje- og energiminister Terje Aasland representerte Norge. Fra Frankrike deltok president Emmanuel Macron, fra Luxembourg statsminister Xavier Bettel og fra Irland regjeringssjef Leo Varadkar. I tillegg til Mette Frederiksen, deltok forbundskansler Olaf Scholz, statsministeren i Nederland Mark Rutte og Alxeander De Croo fra Belgia. Med var også Kommisjonens president Ursula von der Leyen og energikommissær Kadri Simson.

• Dette ble bestemt i Oostende: Nordsjøen skal bli verdens største fornybare kraftverk.

Dagen før Oostende-møtet offentliggjorde stats- og regjeringssjefene fra de ni deltagerlandene en felles artikkel i Politico om havvindens betydning, der de forpliktet seg til et tettere samarbeid. Britenes statsminister Rishi Sunak var blant underskriverne.

Britene inne i varmen

Men alt før det hadde britene i desember i fjor gjenopptatt samarbeidet innenfor North Seas Energy Cooperation (NSEC). De forlot dette etter brexit. Dette er et organ som skal samordne utvikling av havvind og ledningsnett i og rundt Nordsjøen. Norge er med her. Dette er formelt ikke et EU-organ, men Kommisjonen har en ledende rolle i samarbeidet.

Financial Times har oppsummert at nettopp energi er et område der det er opplagt at britene har fordeler ved et samarbeid. Avisen viser til at storutbygging av nettopp vindkraft til havs krever tilgang til et europeisk nett.

En kilde i Kommisjonen sier at det er ganske naturlig at energisamarbeidet peker seg ut som en «lavthengende frukt.» – Det er et av de områdene der vi fra før var mest enige, sier kilden.

Flere områder

Britene selv fremstiller seg som nærmest verdensmestre i å bygge ut flytende vindkraft. Men det er ikke bare innenfor havvind at britene er opptatt av økt samarbeid rundt Nordsjøen.

De britiske øyer har også fått øynene opp for karbonfangst og -lagring (CCS) og har delt ut lisenser for å lagre CO2. I tillegg undertegnet de nylig en avtale – «memorandum of understanding» – om et mulig CCS-samarbeid med Norge.

Politisk samarbeid i tøvær

Observatører peker på at det er flere ting som har bidratt til at det finnes et energipolitisk tøvær. Krigen i Ukraina, med påfølgende energikrise, har brakt EU og Storbritannia nærmere hverandre. Det gjelder ikke minst i samordning av sanksjoner mot Russland. I tillegg har en løst floker som spørsmålet om Nord-Irland. Og ikke minst vises det til at dagens britiske statsminister er mer pragmatisk enn hans forgjengere.

FT viser til at en av de store utfordringene kan bli hvordan britene skal forholde seg til EUs karbontoll (CBAM). Stridsspørsmålet her kan bli om Storbritannia igjen skal knytte sitt kvotehandelssystem til EUs (ETS), med det tapet av suverenitet som det kan medføre.

Bilaterale avtaler

I kjølvannet av møtet i Oostende har også britene signert avtale med ytterligere energisamarbeid med både Nederland og Frankrike.

Avtalen med Nederland skal sikre elektrisitet fra en havvindpark mellom de to land. De skal ha en kabel «Lion Link» mellom havvindparken og både Storbritannia og Nederland. Ifølge pressemeldingen er dette den første i sitt slag.

I avtalen med Frankrike slås det fast at de to landene skal utvide samarbeidet innenfor atomkraft og fornybar energi for å fase ut fossil energi. Avtalen skal også redusere behovet for å kjøpe atombrensel fra Russland. Avtalen inneholder også formuleringer om samarbeid om CCS og økt utveksling av elektrisk kraft.

Mer atomsamarbeid

Den 15. mai samlet Frankrike EU-land som har eller støtter atomkraft, til et møte i Paris. Med på møtet var også EUs energikommissær Kadri Simson. Men britene deltok også som observatører. Formålet med møtet var å erkjenne atomkraftens rolle i arbeidet med å nå målet om klimanøytralitet i 2050. Det ble understreket at Kommisjonen ikke deltok i utarbeidelsen av slutterklæringen fra møtet, men at Simson var der for å følge utviklingen i denne industrien.

Fra det franske vertskapets side ble det understreket at britene var invitert fordi de nå bygge et nytt kraftverk og dermed har viktige erfaringer å komme med, skrev Reuters.