Miljøpolitikk og spesielt klimaspørsmål er fraværende i debatten i den hektiske franske valgkampen frem mot andre valgomgang søndag 7. juli. Spillet om makten i den franske nasjonalforsamlingen domineres av temaer som er drivstoff for ytre høyre partiet Nasjonal Samling.

Men tall viser at klima- og miljøpolitikk fortsatt er viktig for 20 prosent av franske velgere, det er på nivå med valget i 2022.

Økonomien viktigst

Når velgerne i første valgomgang i Frankrike ble spurt om hvilke tema som var viktigst for dem, kom folks økonomi (kjøpekraft) ut som det viktigste. Hele 59 prosent sa at dette var viktig, 38 prosent at det var det viktigste. Dette er en blåkopi av en lignende undersøkelse fra presidentvalgkampen i 2022, der også bekymringen for egen økonomi var det viktigste for velgerne.

I årets undersøkelser er innvandring viktigst for 18 prosent, men viktig for 38, deretter kom helsepolitikk og kampen mot kriminalitet.  Miljø og klima endte på femteplass viser en undersøkelse fra den første valgdagen.

Bare 8 prosent mente at dette var det viktigste spørsmålet og dermed avgjorde deres stemmegivning, 22 prosent at det var viktig. Det er på nivå med tallene fra valget for to år tilbake. Det betyr at miljøsaker holder stand. Mange mener fortsatt at miljø- og klimapolitikk er viktig, men det mobiliserer ikke velgere.

Innvandring blir viktigere

Det samme så man i 2022. Den gangen var miljø på sjette plass, fordi striden om pensjonsalder var viktigere. Helse og kriminalitet (sikkerhet) kom den gang foran innvandring, som har rykket opp fra femteplass til å bli det nest heteste tema når franske velgere skal prioritere saker.

I 2022 sa hver femte fransk velger at innvandring var et viktig spørsmål. I den siste undersøkelsen er tallete 38 prosent.

Det som mobiliserte velgerne i første runde, og det gjelder alle de tre gruppene av partier, var nettopp folks økonomi. Velgerne i alle de tre partigruppene hadde nettopp økonomi/kjøpekraft som topp prioritet. De tre er Sammen (president Emmanuel Macrons koalisjon) Nasjonal Samling som styres av Marine Le Pen og Den nye Folkefronten med De Grønne, kommunister og sosialdemokrater.

En viktig faktor her, som også grenser mot det grønne skiftet, er at partiene kjemper om å overby hverandre når det gjelder kutte energipriser for husholdninger. Det gjelder særlig strømregningen. Det er et tema som kan avgjøre valget.

Vage programmer

Partiprogrammene foran dette valget er laget i hurtigtogsfart og er meget generelle. Folkefronten med sine vel 20 sider er like langt som de to andre partiene til sammen. De gjenspeiler kjente toner fra de siste årenes debatt om klimapolitikk. Nettstedet Carbon Brief har forsøkt å lage en oversikt over de løftene som ligger i de tre gruppenes programmer.

Partigruppen Sammen mener at den allerede har startet bevegelsen som skal lede Frankrike mot sine klimamål som er klimanøytralitet i 2050.

Den nye venstreorienterte folkefronten vil gå lenger enn det presidentkoalisjonen ønsker.

Nasjonal samling derimot vil reversere deler av det grønne skiftet. Det har karakteriste EUs grønne skifte (Green deal) som økologisk straff (punitive ecology). I sitt valgmanifest nevner ikke partiet netto null eller klima direkte. Det vil «utvikle en sunn fornuft økologi, basert på vitenskapelige realiteter, som beskytter levestandarden til franskmenn og garanterer vår nasjonale uavhengighet.»

Le Pens parti til også trekke Frankrike ut av EUs energisamarbeid, det vil si det indre markedet for energi.

Folkefronten slutter opp om EUs klimamål, slik også Sammen gjør det.

Heia atomkraften

Sammen og Nasjonal Samling konkurrer om å være atomkraftvennlig, mens atomkraften splitter Folkefronten.

Den franske regjeringen pusher atomkraften. Frankrike anser den som en viktig lavutslippsressurs som må til om klimamålene skal nåes.

Alle de tre partiene vil styrke det franske landbruket og er åpenbart påvirket av vinteren og vårens store bondedemonstrasjoner. Folkefronten vil regulere importen av landbruksvarer. Nasjonal Samling lover bøndene bedre priser og dermed inntekter som de kan leve av.

Veien mot 7. juli

Nasjonal Samling med støttepartier endte på 33 prosent i første valgomgang, Den nye folkefronten som rommer alt fra kommunister, de grønne og sosialdemokrater kom inn som nummer to med 28 prosent og Sammen (Ensemble) som er presidentens koalisjon endte på tredje plass med  21 prosent.

Der hvor en kandidat ikke fikk mer enn halvparten av stemmene, blir det omvalg.  Bare 76 av 577 ble valgt i første runde. Det må 289 til for å få flertall. Andre valgomgang er søndag 7. juli.

I andre runde kan alle partier som fikk mer enn 12 prosent stille. I mer enn 150 valgkretser er det mer enn to kandidater. Nå blir det mye tautrekking og forhandlinger om hvilke som trekker seg, for å sikre at Nasjonal Samling ikke når opp. Det er spesielt stor spenning til hvor de tradisjonelle høyrevelgerne (Republikanerne) går og om Macrons velgere vil gå stemme for Den nye folkefrontens kandidater søndg 7. juli.