Høye energipriser dempet forbruket av energi i EU og grep direkte inn i hverdagen til folk flest. Tre av fire EU-borgere sier de i løpet av de siste fem årene har endret sine vaner for å spare energi hjemme. Vel halvparten sier at de har endret sine vaner når det gjelder transport, for eksempel mer buss og sykkel og mindre bil. Og hele 44 prosent sier at de har endret vaner på jobben som har kuttet energiforbruket, viser Eurobarometer for energi.

Men borgere i Europa har også brukt penger for mer langsiktige tiltak.

Dårlig råd bremser skiftet

Nesten halvparten av EU-borgerne sier de i løpet av de siste fem årene har tatt grep for å kutte energiforbruket i hjemmet.  Det vanligste tiltaket har vært etterisolering, dernest skifte ut fyrkjele og installere solceller.  

Men det er tydelige forskjeller. De som selv oppgir å ha god økonomi, er i stort flertall blant dem som har etterisolert hus eller installert solpaneler.

Økonomi oppgis av 34 prosent som det viktigste hinder for tiltak for energiøkonomisering. I tillegg viser 36 prosent til at det er huseiere eller borettslag/sameier skal avgjøre investeringene og at det stanser opp der.

EU har opprettet et Sosialt klimafond som skal bidra til å hjelpe de mest utsatte. Dette fondet skal være i drift fra 2026 og bestå av 86,7 milliarder euro som skal fordeles i perioden 2026-32.

Det er også slik at kvinner er mer ivrige på energisparing enn menn, viser undersøkelsen. 56 prosent av kvinnene og 51 prosent av mennene mener det er viktig å spare energi der det er mulig.

Nederland ivrigst

I Nederland har 87 prosent av de som har svart, oppgitt at de har endret vaner for å kutte energiforbruket, mens i et av EUs fattigste land, Bulgaria, er tallet bare 11 prosent.

I denne undersøkelsen som omfatter vel 26 000 respondenter i de 27 EU-landene, ble de spurte bedt om å rangere tre områder som de anså at var viktigst at EU gjorde noe med de fem neste årene. Det å skaffe rimelig energi til forbrukerne kom ut på topp med 40 prosent, opp 13 prosentpoeng fra en lignende undersøkelse i 2019. På plass nummer to kom investeringer i energiteknologi og som tredje å kutte energiforbruket, blant annet ved å forbedre bygningsmassen.

Undersøkelsen ble tatt opp i april/mai i år.

Det grønne skifte mindre viktig

Det å satse på sikker kjernekraft har en svakt økende oppslutning i EU som helhet.

Stadig færre mener det er viktig at EUs energipolitikk er en driver for å nå målet om klimanøytralitet. Det er 25 prosent av de spurte som har dette som ett av sine tre viktigste punkter. Det er en nedgang på 16 prosentpoeng fra en lignende undersøkelse i 2019. Ingen tema har falt på langt nær like mye.

Fallet er størst i Sverige. Der 25 prosentpoengs fall blant dem som mener at det er viktig at energipolitikken skal være en driver for klimanøytralitet.

Dette underbygger hva man har sett i de siste månedene: At EU i økende grad er opptatt av energi i en industripolitisk og i mindre grad en klimapolitisk sammenheng. Dette reflekteres også i programmet til de konservative (EPP) i Europaparlamentet.