Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen var sist uke i Brussel. I EØS-sammenheng er det et betydelig etterslep, ikke minst på klima- og energiområdet. Men en tung og viktig sak er nå i ferd med å finne sin løsning, nemlig at det oppdaterte regelverket om CO₂-opptak i skog og landområder, den såkalte LULUCF-forordningen, er på vei inn i EØS-avtalen.

Kontroversielt i Norge

I januar orienterte utenriksminister Espen Barth Eide Stortingets Europautvalg om at man nærmet seg en felles Efta-holdning om å ta inn det reviderte LULUCF-regelverket i EØS-avtalen.

Nå sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen at dette vil skje før sommeren og at man da vil sende dette dokumentet til EU-kommisjonen. Dermed innledes de formelle forhandlingene om å tilpasse denne forordningen til EØS-avtalen. Men det er lite som tyder på at disse forhandlingene blir enkle.

Det formelle navnet på LULUCF-forordningen er: «Regelverk om bokføring av opptak og utslipp i sektoren skog og andre arealer».

Med Sp i regjering var dette en meget het potet i koalisjonen.

Tidsperioder et problem

Bakgrunnen for Norges problemer er at EU har valgt perioden 2000 til 2009 som referanseperiode for årene 2021-2025. Dette slår uheldig ut for Norge, fordi det i denne perioden var lite hugst i Norge og skogen var som mest moden. Den tok opp mye CO₂. Derfor ligger Norge bak forpliktelsene for perioden 2021-2025.

For å nå målet for perioden frem til 2025, må Norge trolig øke opptak i skog med 34 millioner tonn CO₂, går det frem av regjeringens EØS-notat.

Dette er en skjebne som Norge deler med en rekke andre skogland i EU, som for eksempel Sverige.

For perioden etter 2025 kommer Norge mye bedre ut. Det gjelder også for Sverige.

Norge har hatt kontakt med en lang rekke andre skogland i EU som har noen av de samme problemene som Norge, blant andre Sverige, Finland og Frankrike. Og internt i EU pågår det tautrekking om gjennomføringen av den aktuelle forordningen.

Sveige har de samme problemene

Den svenske klima- og miljøministeren Romina Pourmokhtari forklarer i en SMS til Energi og Klima at den svenske regjeringen deltar i diskusjoner både med EU-kommisjonen og andre medlemsland om hvordan man sammen kan håndtere utfordringene når det gjelder CO₂-opptak i skog og andre arealer.

«Denne dialogen fokuserer særlig på hvordan tiltakene påvirkes av faktorer som er uforutsigbare og vanskelig å håndtere, slikt som skogbranner, tørke og angrep av skadelige innsekter som barkebiller.»

Hun viser til at flere EU-land nå opplever at skogen tar opp mindre CO₂, noe som skaper større usikkerhet. Bakgrunnen for dette er nettopp uforutsette hendelser som billeangrep, brann og tørke.

«Det er avgjørende at vi trekker lærdommer av den nåværende LULUCF-forordningen og går inn for å inkludere sektorspesifikke usikkerheter i utformingen av EUs 2040 klimarammeverk», skriver hun.

EU-kommisjonen skal om kort tid legge frem et lovforslag om 90 prosent utslippskutt i 2040.

Må ha samme regleverk

–Har dere fått noe ut av de kontaktene det har vært med andre store skogland i EU?

–Ja, det synes jeg, svarer Bjelland Eriksen og fortsetter:

–Men det har blitt tydeligere for oss at en spesiell utfordring for Norge er at vi jobber etter det gamle regelverket, mens disse landene har innført det nye. Så for å komme videre med de landene, vil det være viktig for Norge at vi tar det oppdaterte regelverket for å komme lenger i en eventuell diskusjon.

Kommisjonen skeptisk til «å låne utslipp»

–Men betyr det at man kan låne fra den andre perioden der Norge kommer bedre ut for å dekke opp i første periode der vi går i minus?

–Det er en løsning som Norge og flere andre land har vært inne på. Norge har tatt dette opp md EU-kommisjonen som foreløpig har stilt seg skeptisk til det. Men vi ser at det er flere land som er med å argumentere for den type løsninger, sier statsråden. Han legger til at Norge har varslet at man er pragmatisk i tilnærmingen.

Stortinget har gitt regjeringen fullmakt til å kjøpe kvoter. Så langt har Norge vært i kontakt med land som Danmark og Hellas for å eventuelt å kjøpe skogskvoter. Men dette kan bli meget dyrt, fordi det ikke finnes en markedspris for disse kvotene. I tillegg er det usikkert om land vil selge kvoter.

–Men det er krevende å se hvordan man skal få LULUCF-regelverket i stort, ikke bare for Norge, til å gå opp slik det ligger nå. Det bør være en av begrunnelsene for at man ser på det i en revisjon eller tilpasninger, forklarer Bjelland Eriksen.