Norge tar inn 80 nye EU-lover i EØS-avtalen
Ingen av de tre kontroversielle energidirektivene står på dagsorden når EU-kommisjonen og Efta-landene møtes i EØS-komiteen i Brussel 14. mars. Men 80 nye EU-lover innføres denne dagen i Norge.
Norge og de to andre Efta-landene vil neste uke ta inn 80 EU-lover i EØS-avtalen. Foto: EC – Audiovisual Service
Stortingets Europautvalg møtes 6. mars. Til møtet foreligger det en oversikt over 80 nye EU-lover som skal inn i EØS-avtalen. Dette er vedtak som skal gjøres i EØS-komiteen i Brussel 14. mars. Ingen av de tre kontroversielle lovene fra EUs rene energipakke, som førte til at Sp forlot regjeringen, står på dagsorden. De tre er fornybardirektivet fra 2018, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet.
Den saken ligger nå på EU-siden. Det er ventet at disse kan bli innarbeidet i EØS-avtalen på neste møte i EØS-komiteen som er i mai.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Aasland orienterer
På onsdagens møte i Europautvalget, som alltid holdes bak lukkede dører, har regjeringen varslet at energiminister Terje Aasland vil orientere om det videre arbeidet med de tre direktivene fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet. Han vil blant annet gi en oppdatering av status for innføring i EØS-avtalen av Net Zero Industry Act. I tillegg orientere om Clean Industrial Deal og handlingsplanen for billigere energi, som Kommisjonen la frem for en knapp uke siden.
Regjeringen varslet i statsbudsjettet for i år at Norge vil slutte seg til CBAM (karbontollen.) Detaljene i hvordan dette skal skje avklares nå med EU. Dette arbeidet vil både utenriksminister Espen Barth Eide og Aasland orientere om. Eide kommer også til å gi de folkevalgte en orientering om handelspolitikk etter de turbulente ukene med Donald Trump i Det hvite hus.
Møtene i Stortingets Europautvalg er lukkede, men referatet offentliggjøres få dager etter møtet.
Stort etterslep
Norge og de to andre Efta-landene er blitt heftig kritisert av EU-siden for det store etterslepet av rettsakter. Ved utgangen av januar var det 559 rettsakter på vent for innføring i EØS-avtalen. Den eldste er mer enn 20 år gammel.
Nå innlemmes 80 rettsakter. Fire av disse krever stortingsbehandling. EØS-komiteen kommer til å vedta lovene under forutsetning av Stortingets godkjennelse, noe som er normalt.
Den store bolken av nye EU-lover kommer på finansområdet, der tre av dem gjelder verdipapirsaker som krever lovendring og dermed havner i Stortinget.