Ribera åpner for ekstra oljeskatt og mer felles EU-gjeld
Europa må tenke mer offensivt om hvordan klimatilpasning skal finansieres, mener Teresa Ribera, EU-kommisjonens visepresident med ansvar for grønn omstilling og konkurranse.
I et intervju med Politico peker hun på flere muligheter: et større EU-budsjett, mer felles låneopptak og en egen skatt på oljeselskapenes ekstraordinære overskudd.
– Omfanget av utfordringen krever betydelige og varige investeringer, både offentlige og private. Det haster å finne tilstrekkelig finansiering, sier Ribera.
EU-kommisjonen anslår at unionen må investere rundt 70 milliarder euro årlig fram mot 2050 for å beskytte samfunnet bedre mot hete, tørke, flom, skogbranner og andre konsekvenser av et varmere klima.
Ifølge Ribera vil verken nasjonale budsjetter eller EUs tradisjonelle inntektskilder være tilstrekkelige.
– Når vi står overfor felles trusler, er vi sterkere og mer effektive sammen. Klimasikkerhet fortjener det samme nivået av kollektiv handlekraft, sier hun.
Dette innholdet leveres av Acast, som kan sette informasjonskapsler og samle inn opplysninger om deg.
Vil gjenopplive forslag fra FN-sjefen
Ribera understreker at hun foreløpig ikke legger fram et konkret forslag. Hun mener likevel tiden er inne for å diskutere større finanspolitisk handlingsrom, et større fellesbudsjett og nye grønne euroobligasjoner.
Hun trekker også fram forslaget fra FNs generalsekretær António Guterres om å skattlegge de største olje- og gasselskapenes ekstraordinære overskudd. Inntektene kan gå til et fond som skal gjøre europeiske land bedre rustet mot klimaskader.
Forslaget om mer felles gjeld og et større EU-budsjett vil møte motstand fra flere medlemsland. Tyskland har allerede argumentert for at EUs neste langtidsbudsjett bør være mindre enn det EU-kommisjonen har foreslått.
Samtidig ønsker Tyskland, Portugal, Italia, Polen, Østerrike og Spania samtaler om en skatt på oljeselskapenes ekstraordinære overskudd. Bakgrunnen er den kraftige oppgangen i energiprisene etter at krigen i Iran brøt ut.
– Europa er ikke forberedt
Ribera viser til sommerens ekstremvær som et varsel om hva Europa må forberede seg på.
– Klimaendringene rammer økonomien og folks livskvalitet, sier hun.
Hun peker blant annet på at hete har svekket den økonomiske aktiviteten i Frankrike, at sykehusenes akuttmottak har vært overbelastet, og at tørke og høye temperaturer har skapt problemer for atomkraftverk, landbruk og matforsyning.
– Europeiske land er ikke forberedt. Vi kan ikke forsikre oss mot alle disse risikoene, og offentlige budsjetter vil ikke kunne dekke alt, sier Ribera.
EU-kommisjonen arbeider med en ny pakke for klimatilpasning og beredskap, som etter planen skal legges fram i oktober eller november.
Men politiske mål er lite verdt dersom finansieringen mangler, advarer Ribera.
– Ambisjoner uten nødvendige virkemidler risikerer å ende som ønsketenkning, uten konkrete resultater. Vi har ikke mer tid å miste.
