Vi må klimatilpasse byene våre i fellesskap

Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Når klimaet endrer seg, merker vi det raskt i byene. Store deler av byene er bygd med harde flater og lite vegetasjon, noe som gjør oss sårbare for hetebølger og kraftig nedbør.
Ved hetebølger varmes asfaltplasser opp til å bli urbane varmeøyer, mens overvann gjør at styrtregn kan ødelegge bygg og veier. Denne sommeren er det satt temperaturrekorder både i Norge og Europa, og store områder har vært rammet av tørke og skogbrann.
I 2023 og 2025 ga ekstremværene Hans og Amy omfattende skader fra vind og kraftig regn. Slike hendelser vil komme oftere og med større kraft. Vinden og vannet tar ikke hensyn til tomtegrenser og anleggseier. Derfor trenger vi innsats fra flere aktører samtidig for å lykkes med å klimatilpasse den bygde byen.
I juni leverte ekspertutvalget om klimatilpasning en rapport om samfunnsøkonomiske vurderinger av klimatilpasning. Utvalget skriver at en av de største barrierene i klimatilpasningsarbeidet er uklare ansvarsforhold, der ansvaret er spredt på tvers av sektorer og mellom mange aktører og eiere.
Klimarapporten som ble misforstått

Vi i storbyene opplever at kravene til nye byggeprosjekter er klare, mens ansvaret for å finansiere og gjennomføre forebyggende tiltak i den eksisterende byen er utydelig. Med mange involverte aktører er det uklart hvor den enes ansvar begynner og den andres slutter. Det kan bety at alle er enige om at et område bør sikres mot overvann, men at ingen har ansvar for å finansiere eller gjennomføre tiltakene.
Klimatilpasning er en lønnsom investering
Den største gevinsten ved klimatilpasning er skader som aldri oppstår. Ekspertutvalget understreker at mange klimatilpasningstiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomme, fordi de reduserer framtidige skader og kostnader.
Vi bør derfor ikke bare vurdere kostnaden ved tiltakene, men også kostnaden ved å la være å gjennomføre dem. Spørsmålet er ikke om vi har råd til klimatilpasning, spørsmålet er om vi har råd til å la være.
Derfor har klimakrisen et massivt kommunikasjonsproblem

Gode løsninger finnes – nå må vi skalere
Vi har allerede løsninger som virker. Bergen, Trondheim, Stavanger og Oslo har de siste årene bygget opp betydelig kunnskap om klimarisikoen vi står overfor, og utviklet løsninger som reduserer skadeomfanget når ekstremvær rammer.
- Oslo har åpnet bekker, plantet trær og laget stokkdammer i Marka som holder tilbake vann ved ekstremnedbør.
- Bergen har arbeidet med klimasårbarhetsanalyse som gir bedre grunnlag for gode prioriteringer fremover.
- Trondheim har bygget omfattende overvannsløsninger og fordrøyningsbasseng i sentrum.
- Stavanger har testet bygging av flomvern for å beskytte byen.
Ekspertutvalget om klimatilpasning peker på at staten bør redusere barrierer og legge til rette for at kommunene og private kan ta gode beslutninger.
For å lykkes nasjonalt må vi skalere opp tiltakene, dele kunnskap raskere og utvikle finansieringsmodeller som gjør det mulig for flere å ta løsningene i bruk. Med bedre nasjonal samordning og kunnskapsdeling kan erfaringene komme hele landet til gode.
Derfor ønsker vi et godt samarbeid om løsninger som bidrar til:
1. Tydelig ansvarsfordeling for den bygde byen
Når en vei oversvømmes eller et boligområde rammes av overvann, kan ansvaret være delt mellom kommuner, staten, grunneiere og utbyggere. Da blir det uklart hvem som skal betale for og gjennomføre nødvendige tiltak, og hvem som kan kreve gjennomføring. Tydeligere regelverk og bedre koordinering vil gjøre det enklere å gå fra plan til handling.
2. Bedre finansiering av forebygging
Det er ofte enklere å få penger til å reparere skader enn til å forebygge dem. Vi trenger finansieringsordninger som gjør det mulig å investere før skadene skjer. Dette kan løses gjennom støtteordninger, finansiering av enkelttiltak eller gebyrer.
3. Helhetlig styring av det nasjonale klimatilpasningsarbeidet
Klimaendringene berører alle sektorer. Klimatilpasning må bli en tydelig del av nasjonal planlegging, på linje med arbeidet for å kutte utslipp. Vi trenger rammebetingelser og nødvendige hjemler som gir handlingsrom til å sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur.
Klimaendringene stopper ikke ved kommunegrenser eller eiendomsgrenser. Det kan heller ikke løsningene gjøre. Skal vi klimatilpasse byene våre, må vi gjøre det i fellesskap.
- Har du et innlegg du vil dele med Energi og Klima? Send en epost til energiogklima@energiogklima.no!