Reagerer på lav CO₂-pris for oljenæringen: – Forurensing på billigsalg
Mandag skrev Energi og Klima om den effektive CO₂-prisen for norsk olje- og gassproduksjon. I 2025 kostet det oljeselskapene drøye 300 kroner etter skatt og tildeling av gratiskvoter, å slippe ut ett tonn CO₂.
Det er halvparten av CO₂-prisen som møter tyske gasskraftverk, og en femtedel av prisen for en norsk privatbilist som kjører med bensinmotor. Men regjeringen utreder nå å fjerne CO₂-avgiften på sokkelen, som utgjør den største delen av CO₂-prisen.
– Det er ingen grunn til å la Norges desidert største klimaforurenser, oljeselskapene, drive med forurensning på billigsalg, eller enda billigere enn i dag, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken fra SV.
Synspunktene deles av klimastiftelsen Zero, som aller helst skulle sett en økning i CO₂-avgiften, heller enn en fjerning.
– Selvfølgelig mener vi at den reelle CO₂-kostnaden er for lav og burde vært høyere. Med utviklingen vi ser framover, vil for eksempel en lastebileier måtte betale mer enn en olje- og gassprodusent. Det er svært uheldig, særlig fordi disse aktørenes økonomiske posisjon på ingen måte er sammenlignbar, sier Anne Marit Post-Melbye, fagsjef i tankesmien.
Zero har tidligere sammenlignet fjerning av CO₂-avgiften med oljeskattepakken som ble gitt i 2020.
Klima-festbrems
Man behøver ikke lete langt etter noen som er uenig. Fremskrittspartiet har denne sommeren gjort kampanje på å «krasje klimafesten» og «ta frem kalkulatoren».
Partiets mann i energi- og miljøkomitéen, Tor Mikkel Wara, tok i fjor høst til orde for å fjerne CO₂-avgiften. Snarere enn å slippe unna klimaregningen, mener han at olje- og gasselskapene blir urettferdig behandlet.
– CO₂-kostnadene er for høye. Man må ha klart for seg at olje- og gassektoren er det eneste stedet hvor vi har dobbel virkemiddelbruk. Selskapene betaler både for kvoter og CO₂-avgift. Slik er det ikke ellers i Norge eller Europa, sier Wara.
Her er det verdt å stoppe litt opp. Det finnes mange eksempler på at selskaper betaler for både kvoter og CO₂-avgift i Europa, men det er ikke hovedregelen.
I Danmark betaler alle kvotepliktige virksomheter også en CO₂-avgift, mens for eksempel nederlandske raffinerier betaler en ekstra CO₂-avgift i tillegg til kvoter, dersom kvoteprisen er for lav. Til gjengjeld er det bare kvoter som gjelder for eksempelvis stålverk i Polen og gjødselfabrikker i Tyskland. Disse anleggene får i tillegg tildelt betydelige mengder gratiskvoter.
Når det gjelder sammenlikningen med norske selskaper, er det riktig at norske olje- og gasselskaper betaler mer i CO₂-pris enn mye fastlandsindustri, før skatt. Men avgiftene på drivstoff er høye, og bidrar til at CO₂-prisen for husholdninger, bygg- og anleggsbransjen og varetransport er langt høyere enn den er for utvinning av olje og gass.
Wara er dermed fornøyd med at det vokser frem en enighet på Stortinget om at også denne CO₂-avgiften skal senkes. Frp regner med å få flertall for fortsatt avgiftskutt på drivstoff.
– Avgiftene på drivstoff bør senkes. Nå har hele Stortinget foreslått å redusere dem i år, så er dette en erkjennelse fra mange av at forbrenningsmotorer betaler for høye avgifter, enten de står i en privatbil eller i en anleggsmaskin, sier han.
Mener skattefradrag bør gi høyere avgifter
Sammenlikningen med andre næringer og land inkluderer sjelden en vurdering av hva kostnaden ved klimaavgift og kvoter er etter skatt.
Olje- og gassnæringen slipper nemlig å betale for 78 prosent av klimagassutslippene. Til gjengjeld betaler de skatt på 78 prosent av sine overskudd. Med andre ord betaler oljeselskapene fortatt mye til staten. Men de slipper mesteparten av de klimarelaterte kostnadene.
Oljenæringen slipper unna mesteparten av klimaregningen – kan betale enda mindre snart
– Det er riktig å se på at oljeselskapene kan avskrive store deler av dette gjennom skatten. Det er et argument for å øke CO₂-avgiften ytterligere, sier Haltbrekken.
Men for Wara er argumentet motsatt. Om det er på grunn av avgifter eller på grunn av petroleumsnæringens særskatt, så går fremdeles store deler av overskuddet inn i statskassa.
– Man kan ikke bruke skattesatsen på 78 prosent som et argument mot oljeselskapene. Den er tvert imot et argument for at selskapene betaler mye. Vi kan ikke havne i en situasjon der man sier at fordi noen betaler høye skatter, må de også betale enda høyere avgifter. Det er ikke slik den norske bedriftsbeskatningen er bygget opp.
Høy avgift gir tidligere stenging av felt
Det er flere grunner til at det er CO₂-avgift på sokkelen, og at næringen deltar i EUs kvotesystem.
- Prinsippet om at forurenser skal betale. Utslipp av klimagasser påfører samfunnet en kostnad i form av klimaendringer. Ved å betale for utslipp, kompenserer selskapene for disse utslippene.
- CO₂-prising fasiliterer investeringer i utslippskuttende teknologi. En høy CO₂-pris har for eksempel bidratt til elektrifisering av flere titalls plattformer, og utvikling av karbonfangst- og lagring.
- CO₂-prisen kan delvis smitte over på salgsprisen for olje og gass, og det kan bidra til at forbrukere bytter over til fornybare energikilder.
- I siste instans kan de økte kostnadene føre til at enkelte felt med høye utslipp stenges tidligere, eller ikke bygges.
Det er den siste effekten som nå blir viktigst, forklarer Post-Melbye i Zero.
– For noen aktører vil det å fjerne CO₂-avgiften gjøre det mulig å holde flere felt i drift lenger enn planlagt. Men da avgiften ble innført, var det en kjent og ønsket effekt at den også kunne bidra til å stenge felt tidligere.
Det ønsker Haltbrekken velkommen. Både fordi han mener den mest forurensende fossile energien fra Norge kan erstattes av renere fossil fra andre steder, og fordi mindre tilbud vil fremskynde overgangen til fornybar.
– Jeg mener det er godt hold for å si at de globale utslippene vil gå ned dersom norsk produksjon går ned, sier SV-politikeren.
– Cry me a river
Det er argumenter som avfeies av Tor Mikkel Wara, som heller vektlegger behovet for billigst mulig energi i Europa.
– Norsk olje og gass er viktig for verden. Man kan ikke gå for hardt og brutalt fram. Vi kan ikke risikere en avindustrialisering av Europa og at andre land stikker av med hele gevinsten fordi vi har innført en idealistisk ordning, sier han.
Flere europeiske politikere og organisasjoner har de siste månedene pekt på olje- og gasselskapenes ekstraordinære inntekter som en av årsakene til Europas økonomiske utfordringer. Siden stengningen av Hormuzstredet har Norge tjent omtrent 175 milliarder kroner ekstra på økte olje- og gasspriser.
Haltbrekken mener ikke det i seg selv gir grunn til å øke CO₂-prisen på sokkelen. Men at oljenæringen kan betale for økte klimaavgifter, er han overbevist om.
– Olje- og gasselskapene har økonomisk tåleevne, men det hadde de også før krigen. «Cry me a river», altså. Jeg feller ikke en tåre for oljeselskapene, verken nå eller før krigen, sier stortingsrepresentanten.
Energidepartementets utredning om CO₂-avgiften er ventet til høsten, og blir etter alt å dømme et spørsmål under forhandlingene om statsbudsjettet for 2027.
Derfor har klimakrisen et massivt kommunikasjonsproblem
