Norge har tjent 175 milliarder kroner på Hormuz-konflikten

– Vi bør være varsomme med å påstå at vi ikke har tjent finansielt på de urolige tidene. I likhet med alle andre land er Norge selvsagt best tjent med stabilitet og fred. Likevel er det vanskelig å stikke under stol at staten er blitt ekstremt mye rikere gjennom dette siste tiåret, sier han og legger til:

– Foreløpig fasit er at Norges finansformue har blitt veldig stor gjennom kriseårene. Se for eksempel på prognosene for oljeformuen laget for ti år siden, og sammenlign med dagens verdi. Fondet er nesten dobbelt så stort som man anslo den gangen. Et annet poeng er at staten er en langsiktig investor. Vi får betalt for å ta risiko, og vi tåler svingninger bedre enn de fleste.

– Krigsprofitør er et ord som kan dukke opp her?

– Jeg bruker ikke det ordet. Men man kommer ikke unna at staten Norge har tjent mye mens krig og elendighet herjer.

Foreløpig fasit er at Norges finansformue har blitt veldig stor gjennom kriseårene.

Med det melder det seg en moralsk plikt til å stille opp for andre, mener Slettebø. Flere har påpekt at Norge må bruke en større del av overskuddet bistand.

– En god del av økningen bør gå til viktige formål utenfor landets grenser, som økt støtte til Ukraina, og nødhjelp til land som er hardt rammet av USAID-kuttene, sier Slettebø.

– Norge er en ufrivillig krigsprofitør

Økonomiprofessor, Kalle Moene, er også enig i at Stoltenbergs argumentasjon vakler. Nå mer enn sist han uttalte seg til Energi og Klima om saken.

– Argumentasjonen kan ha vært god nok, men tallene så langt har ikke gått som han sa. Det Stoltenberg presenterte den gangen var nok ment som et tall-eksempel, snarere enn en prognose. Like fullt viser dagens tall tydeligere enn sist at Norge igjen er en ufrivillig krigsprofitør.

Dette begrunner Moene med at vi er godt forsynt med en ressurs som stiger i verdi så og si hver gang det er alvorlig krig i verden.

– Det så vi ved invasjonen av Ukraina og det så vi ved invasjonen av Iran. Andre land, også land i alvorlig fattigdom, må betale for det som vi tjener godt på.

– Hva tenker du om de som sier at denne krisen skiller seg ut som ekstraordinær og i større grad enn tidligere kriser vil bidra til en svekkelse av finansmarkedene?

– Beskrivelsen av situasjonen er ikke vanskelig å støtte. Jeg tror også at finansmarkedene kan svekkes og at ustabiliteten kan øke. Men vi – medregnet finansielle investorer – undervurderer kanskje kreftene som bidrar til at mange økonomiske forhold kommer tilbake til det som ble oppfattet som normalt tidligere, sier Moene og legger til:

– Uansett, dersom dagens spesielle problemer skulle vare lenge, øker også behovet for hjelp. Uavhengig av hva som måtte skje med oljefondet vil Norge være blant de best stilte landene i verden. Vi tjener på en urolig verden, andre taper på det, da må vi som tjener hjelpe de som taper.

– Stoltenberg har all grunn til å stå støtt

Økonom i Civita og tidligere Høyre-rådgiver i Finansdepartementet, Steinar Juel, mener derimot at Stoltenberg kan stå trygt i sin argumentasjon.

– Jeg mener Stoltenberg har all grunn til å stå støtt i det argumentet. Desto lenger dette varer, desto større er faren for at aksjemarkedet vil få en kraftig dupp.

– Oljefondet har da kommet seg styrket ut av tidligere kriser?

– Jeg tviler på at kriser som finans- og covidkrisen styrket fondet, men det kom relativt raskt opp igjen etter at kriseløsningene kom til syne.

Jeg mener Stoltenberg har all grunn til å stå støtt i det argumentet.

Denne krisen derimot forholder seg temmelig anderledes, mener Juel. Ifølge ham er det vanskelig å se noen ende på den.

– Vi har en uforutsigbar leder i Washington, et ideologisk ekstremt regime i Teheran, et uregjerlig Israel og mange militante grupper som er vanskelig å styre ellers i regionen. Dette gjør det vanskelig å se tydelig ende på akkurat denne krisen, sier han.

Han viser videre til at oljefondet er sterkt eksponert mot USA.

– Aksjemarkedet der har i utgangspunktet vært veldig høyt priset. Når politikken til president Trump i tillegg undergraver tilliten til det amerikanske finansmarkedet, er det betydelig fare for at det kan komme en kraftig motreaksjon om ikke lenge.

Olje- og gasselskaper med rekord-tall

Det er ikke bare norsk olje- og gasseksport som nyter godt av de høye prisene. Ifølge en analyse fra den internasjonale bistands- og utviklingsorganisasjonen, Oxfam, ligger seks av verdens største olje- og gasselskaper an til kraftig resultatvekst.

I en analyse publisert 28. juli anslår de at BP, Chevron, Eni, ExxonMobil, Shell og TotalEnergies samlet vil få et nettoresultat på 45 milliarder dollar i andre kvartal.

Det er nær en dobling fra 23 milliarder dollar i første kvartal. For hele 2026 er overskuddene anslått til 147 milliarder dollar, mer enn selskapene tjente til sammen i de foregående 21 månedene.

Oxfam knytter økningen til de stigende oljeprisene etter USAs og Israels krig mot Iran.

Organisasjonen setter samtidig overskuddene opp mot kostnadene ved klimaendringene. Med utgangspunkt i en studie publisert i Nature viser Oxfam til at utslippene knyttet til fem av selskapene har bidratt vesentlig til hyppigheten og intensiteten i registrerte hetebølger.

Oxfam anslår videre at en skatt på overskuddene til de største fossilenergiselskapene kan innbringe opptil 400 milliarder dollar det første året. Det er ifølge dem nok til å dekke de årlige kostnadene ved klimatilpasning i lav- og mellominntektsland.

– Vanskelig å si hvordan utviklingen ville vært uten krigsutbruddet

Energi og Klima har forelagt kommentarene fra Kalle Moene og Olav Slettebø for Finansdepartementet. Statssekretær Ellen Reitan svarer følgende i en e-post:

– Størrelsen på oljefondet gjør at den norske statens finansielle stilling er sterkt avhengig av verdensøkonomien og selskapers evne til verdiskaping. Siden krigen i Iran startet, har vi sett store bevegelser i både petroleumspriser og aksjemarkedene. Det er vanskelig å si hvordan utviklingen ville vært uten krigsutbruddet.

Olje­næringen slipper unna mesteparten av klima­regningen – kan betale enda mindre snart