Tirsdag la energikommissær Dan Jørgensen frem lovforslagene som skal stanse importen av all russisk gass innen utgangen av 2027. Dette er en konkret oppfølging av planen som Kommisjonen presenterte i mai.

EU-landenes import av russisk gass fyller den russiske krigskassen. All den gassen EU-landene har kjøpt i Russland siden krigen startet, tilsvarer verdien på 2400 F-35 jagerfly.

Før Ukraina-krigen kom 45 prosent av den importerte gassen fra Russland. I 2024 var tallet 19 prosent. Det er faktisk en økning i forhold til året før. EU-kommisjonen håper at dette skal falle til 13 prosent i 2025 og fases ut i løpet av 2027.

Innføres gradvis

Importforbudet skal innføres gradvis:

• Nye kontrakter for import av russisk gass blir forbudt fra 1. januar 2026.
• Import under eksisterende korttidskontrakter vil bli stoppet innen 17. juni 2026, med unntak av rørledningsgass levert til land som ikke har alternative gassleveranser. Dette er en konsesjon til blant annet Ungarn og Slovakia. Disse landene kan importere frem til slutten av 2027.
• Langtidskontrakter vil være tillatt frem til slutten av 2027.
• All import også under langtidskontrakter, vil bli stoppet innen utgangen av 2027, ifølge Kommisjonens forslag.

Du finner mer om forslaget her.

Gassimport er en sikkerhetstrussel

– Import av gass fra Russland er en sikkerhetstrussel mot Europa. Derfor foreslår vi nå et EU-forbud mot import av russisk gass. Dette vil øke vår energiuavhengighet, samtidig som det reduserer inntektene Putin bruker til å finansiere krigen sin, sa energikommissær Dan Jørgensen da han tirsdag presenterte forslagene.

Han understreket at Kommisjonen vil samarbeide tett med alle medlemsland, spesielt dem som kan møte utfordringer på grunn av dette. Derfor legger man opp til å gi disse en lengre periode på å finne alternative løsninger.

– Ingen medlemsland vil bli stående uten energi som følge av dette forslaget, lovet han.

Men det er åpenbart engstelse blant medlemsland, både for at dette skal øke prisen på energi og kunne undergrave forsyningssikkerheten.

For å dekke opp frafallet av russisk gass må EU-landene gjøre seg mer avhengig av USA og land i Midtøsten. Det er stort sett der det finnes gass å kjøpe.

Blandede signaler

Disse planene ble foreløpig drøftet på EUs energiministermøte mandag, før det konkrete klovforslaget ble lagt frem. Der ga Slovakia og Ungarn klar beskjed om at de er imot dette. Dermed kunne ikke EU presentere en enstemmig erklæring fra dette ministermøtet, og det signaliserer at det kan bli en tøff lovbehandling både i Ministerrådet og Europaparlamentet.

Disse tiltakene må ikke forveksles med de omfattende sanksjonene som EU har vedtatt mot Russland.

Ikke sanksjoner

EU-kommisjonens forslag er å bruke handelslover for å stanse importen av så vel gass i rør som LNG (nedkjølt flytende gass). I tillegg gjøre det mulig for bedrifter som har langsiktige kontrakter med russiske Gazprom utover 2027, å bryte disse. De lovene som Jørgensen presenterte tirsdag ettermiddag, kan vedtas med vanlig flertall. Noe som gjør at Ungarn og Slovakia kan stemme ned.

Det har fått de de to landene til å signalisere at de kan legge ned veto mot nye sanksjoner mot Russland. Sanksjonene må vedtas enstemmig. Dermed kan det å vedta lovene om utfasing av gass skape nye store interne problemer i EU når nye sanksjoner skal vedtas.

Slovakias statsminister Robert Fico har truet med å blokkere EUs forsøk på å stanse Russlands inntekter fra gassalg om ikke EU kommer Slovakia i møte når det gjelder bekymring for forsyninger av gass.

Nå skal lovforslaget behandles av Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet. Det blir det påtroppende danske EU-formannskapet som får den tunge oppgaven med å lede forhandlingene. Først med de 27 medlemslandene, og deretter på vegne av Ministerrådet med Europaparlamentet. Hele prosessen bør være avsluttet i god tid før juleferien, om Kommisjonens tidsplan skal holde.