Toppmøte: EUs klimapolitikk skal være mer preget av pragmatisme
EU har i siste fem års periode vedtatt en meget ambisiøs klimapolitikk. Nå har EU-toppene samlet seg om en ny strategi som er mer preget av pragmatisme og hensyn til økonomien. Målet er fortsatt klimanøytralitet i 2050.
Fra venstre statsminister Kaja Kallas i Estland som er nominert til å styre utenrikspolitikken i de neste fem årene, avtroppende president i Rådet Charles Michel og Ursula von der Leyen som i dag er president i EU-kommisjonen og som medlemslandene gjerne ser fortsetter i fem år til. Nå skal de to kvinnene igjennom en godkjenningsprosess i Europaparlamentet før de kan ta begynne i sine jobber. Foto: EUs ministerråds pressetjeneste.
EUs strategiske agenda er en oppsummering av de mer langsiktige målene for den kommende femårsperioden. I de mange, ganske runde formuleringene, skjuler det seg både uenighet landene imellom og et lite linjeskift i EU.
Under toppmøtet natt til fredag ble de 27 stats- og regjeringssjefene i EU enige om et dokument som tydeliggjør to ting. For det første at sikkerhet stadig kommer høyere opp på EUs dagsorden, for det andre at økonomi og konkurransekraft blir et viktigere tema de neste fem årene.
Det første er en naturlig konsekvens av Ukraina-krigen.
«Vi vil ta det nødvendige ansvaret for vår sikkerhet og forsvar og styrke vår evne til å handle for å forsvare våre interesser,» heter det nå.
I tillegg til Nato
Når den nye EU-kommisjonen utnevnes i løpet av høsten, vil det være en egen forsvarskommissær. Men selv om EU blir en forsvarspolitisk aktør understrekes det at dette skjer i tillegg til Nato og ikke i konkurranse med Atlanterhavspakten.
Men EU tydeliggjør også nå sine utenrikspolitiske ambisjoner og slår fast at de vil «bli mer innflytelsesrike i verden.»
Det andre hovedtema som løftes frem, er konkurransekraft og økonomi.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
EU har blitt utsatt for omfattende kritikk fra europeisk næringsliv om at det grønne skiftet ikke er næringslivsvennlig nok.
Nå kommer EU næringslivet i møte.
EU vil være pragmatiske
«På vår vei mot klimanøytralitet innen 2050, vil vi være pragmatiske,» heter det i den strategiske agendaen. Denne pragmatismen skal bidra til «å skape fremtidens markeder, industrier og arbeidsplasser av høy kvalitet.»
I dokumentet understreker EU-landene at målet om klimanøytralitet ligger fast. Men det skal være en rettferdig klimaomstilling som har som hensikt å bevare EUs konkurransekraft globalt og gjøre seg mer uavhengig av import av energi.
Dette vil kreve en ambisiøs elektrifisering, slås det fast.
Og nytt er det at toppmøtet konkret peker at man må bruke alle netto-null- og lavkarbonteknologier. I tillegg understrekes behovet for å investere i nett, lager og mellomlandsforbindelser. Herunder understrekes det at konsesjonssystemet må forenkles. Noe som har vært viktig for Business Europa, som er sammenslutningen av næringslivsorganisasjoner i Europa. NHO er medlem.
Det nye med denne strategiske agendaen er at den tydeligere viser til det grønne skiftet som en ny forretningsmulighet. Energiomstilling er ikke lenger mest sett på som en del av det grønne skiftet, men en viktig forretningsmulighet.
Det er en tydelig oppfølging av Net Zero Industrry Act som EU har vedtatt. Målet der er at EU innen 2030 skal produsere 40 prosent av de strategiske netto-null-teknologiene som EU trenger. I dag er EU avhengig av import, ikke minst fra Kina. Men dette skjer ikke av seg selv. EU utfordres av Kina, men også USA som gjennom skattesubsidier tiltrekker seg grønn industri fra Europa, som for eksempel batteri- og hydrogenfabrikker.