3

Stillinger
3
Klimakalender
Klimadesken
Oskar Haltbrekken Tveitdal
Oskar Haltbrekken Tveitdal
Journalist i Energi og Klima. Har erfaring fra Klassekampen, Studvest og Stoffmagasin.
Publisert 17.09.2026, 08:34
Nyhet

Datasenter­bransjen åpner selv for strengere krav

Regjeringen får kritikk for å være for forsiktig med å regulere datasenterbransjen. Nå åpner bransjen selv for strengere krav.
En ung mann i marineblå genser og jeans står med hendene i lommene foran en moderne glassbygning.
Datasenterbransjen kan leve med nye krav, mener lederen i Norsk Datasenterindustri, Reynir Johannesson. Grensen går ved regler som bare rammer datasentre. (Foto: Kilian Munch)
Publisert 17.09.2026, 08:34
Oskar Haltbrekken Tveitdal
Oskar Haltbrekken Tveitdal
Journalist i Energi og Klima. Har erfaring fra Klassekampen, Studvest og Stoffmagasin.

– Joda, det kan absolutt bli sånn at operatørene må stille opp med mer kraft.

Det sier Reynir Johannesson, daglig leder i Norsk Datasenterindustri.

Han er heller ikke prinsipielt imot av at myndighetene prioriterer datasentre etter samfunnsnytte.

– Hvis politikerne bestemmer seg for hva gode datasenterprosjekter er, så jobber jeg gjerne for å rekruttere dem til Norge.

Det er en mer åpen holdning til nye reguleringer enn bransjeorganisasjonen har gitt uttrykk for tidligere.

Da det tidligere i år ble foreslått en egen konsesjonsordning for datasentre, var organisasjonen raskt ute med å avvise forslaget.

– Jeg opplevde at intensjonen var å begrense hele den norske regnekraften. Det vil begrense Norge og begrense Europa, sier Johannesson.

Les også:

Datasenter­boomen: Ligger an til å bruke seks ganger så mye strøm

Flyfoto av et tak med en rekke kjøletårn, ventilasjons- og klimaanlegg samt grønne rør.

Også på Stortinget ble forslaget om konsesjonsordning avvist. I stedet ble regjeringen bedt om å vurdere samfunnsnytten av ulike datasenteretableringer og betydningen de har blant annet for verdiskaping, beredskap og kraftsystemet.

Regjeringen har bestilt en analyse som skal danne grunnlag for denne vurderingen. Den skal etter planen leveres 30. september.

Raskest voksende strømforbuker

Mye har skjedd på datasenterfronten siden da.

I sommer publiserte NVE tall som viste at datasentre på norsk jord brukte 3,3 TWh strøm i 2025 – en dobling fra 2023. Det gjør datasenternæringen til den raskest voksende strømforbrukeren i Norge de siste to årene, ifølge direktoratet.

Det fikk Rødt og SV til å børste støv av panikklovene av 1906 og ta til orde for en midlertidig stans i datasenterutbyggingen.

Partiene mener veksten har gått så raskt at det er behov for en midlertidig pause inntill myndighetene får på plass strengere kontroll med hvilke prosjekter som får tilgang på kraft og nettkapasitet.

Johannesson har imidlertid ikke særlig sansen for forslagene fra SV og Rødt.

– Jeg opplevde at intensjonen var å begrense hele den norske regnekraften. Det vil begrense Norge og begrense Europa. Mye av disse forslagene er innrettet på en måte som kan ta livet av næringen. Det er jeg eksepsjonelt kritisk til.

Åpner for nye krav

Også Høyre kommet på banen med forslag om strengere regulering.

I juni foreslo partiet blant annet også å utrede et nasjonalt konsesjonssystem for større kraftforbruk og en mulig auksjonsordning for nettilgang til datasentre.

Høyre vil også utrede krav om at nye og utvidede datasentre tar større ansvar for sitt eget kraftbehov.

Torsdag varslet Arbeiderpartiet at de også ønsker strengere datasenter-krav. Aps krav ligner kravene Høyre kom med tidligere i år. Blant annet ønsker Ap at større deler av verdiskapingen skal tilfalle Norge. I mediene har det den siste tiden vært flere saker om datasentergründere som har tjent seg rike for deretter å flytte til Sveits.

Les også:

Danmark, Nederland, Irland og Finland stiller strengere krav til datasentre enn Norge

Stort industrielt anleggsområde med delvis oppførte bygg, kraner og ryddet tomt omgitt av grønne skoger.

Arbeiderpartiet vil også ha nye kriterier for etablering, bedre kontroll og økte energikrav, ifølge Dagens Næringsliv. Til avisen sier helseminister Jan Christian Vestre at store kraftforbrukere må ta en større del av ansvaret for at det bygges ut kraft og nett.

Johannesen er åpen for at bransjen selv stiller med erstatningskraft. Han mener i tillegg reguleringen også kan gå på hvor og hvordan datasentrene etableres.

– Det kan også være en idé med krav til hvordan vi bygger, og hvor vi bygger.

Johannesson trekker fram egne industrisoner for kraftkrevende virksomhet som et mulig grep. Tanken er å bygge ut nett og annen infrastruktur på steder der myndighetene på forhånd ønsker ny industri.

– Se for deg at vi har bygd industrisoner. Lagt frem nett, bygd nettstasjoner osv. Og sagt at her ønsker vi industri. Hvem vil komme?

– Skulle kommet i går

Åpningen for flere krav kommer imidlertid med en klar forventning tilbake til regjeringen.

– Jeg forventer at det stilles opp med raskere nettutbygging. At den kraftpakka og nettpakka som de la frem, faktisk leveres på.

Les også:

Regjeringen lanserer ny kraft- og nettplan: – Vi må få opp farten

En mann i dress taler fra en talerstol med det norske riksvåpenet, foran en skjerm som viser et snødekt fjellandskap med kraftlinjer.

Johannesson mener tiltakene for å få fart på kraft- og nettutbyggingen allerede kommer sent.

– Det skulle kommet i går, liksom. Men det her kommer til å ta kjempelang tid.

Han mener samtidig at datasenternæringen kan bli en del av omstillingen bort fra olje og gass, blant annet fordi mye av kompetansen næringen trenger allerede finnes der.

Henter folk fra olje og gass

– Hvis man mener alvor med omstilling av norsk olje og gass, så må de nå begynne å snakke om hva disse folka skal jobbe med. Slik jeg ser det, er dette en av de beste mulighetene vi noensinne har hatt til å finne noe annet for å omstille Norge bort fra den oljebaserte økonomien, sier han og legger til:

– AI eliminerer en del kontorjobber. Men den skaper masse arbeid for folk med fagbrev og ingeniører. Det er de som jobber i norsk olje og gass.

Han forteller at flere av medlemsbedriftene til Norsk Datasenterindustri allerede henter folk fra olje- og gassnæringen, blant annet til arbeid med kjøleløsninger og dataanalyse.

– Det kommer ikke til å erstatte oljen alene, men det er en viktig del av det.

ANNONSE
Bluesky

Hjelp oss å bli mer synlige på Google!

Den aller enkleste måten å støtte Energi og Klima på, er å legge oss til som en av dine foretrukne kilder når du søker på Google. Dette bidrar til synlighet for journalistikken vår på Googles plattformer. Slik bidrar du til at vi kan nå enda flere lesere som er interessert i nyheter om energi og klima. Tusen takk!

Legg til i Google Discover

Les også

En regnfull gate om natten med en oransje bil og refleksjoner fra trafikklysene på den våte veibanen.
16. juni 2026

10 år med nedgang i fossil energibruk

Offshore oljeplattform opplyst i skumringen.
16. mars 2026

Stabilt gassforbruk på norsk sokkel

Nærbilde av grønne «E10 95 blyfri» og svarte «Diesel» drivstoffpistoler på en bensinpumpe.
5. februar 2026

Laveste bensin- og dieselforbruk siden 1992

stromforbruket-opp-34-twh-pa-34-ar-featured.jpg
19. januar 2026

Strømforbruket opp 34 TWh på 34 år

Om oss

Om oss
Våre partnere
Støtt vårt arbeid
Administrer din støtte
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
Norsk Redaktørforening – Redaktøransvar
Energi og Klima arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Energi og Klima har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Den som mener seg rammet av urettmessig medieomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Ansvarlig redaktør er Ine Schwebs.
til toppen
Støtt oss
Støtt oss
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre partnere