Kongressvalget: – Klima er woke for trumpistene
3. november er det valg til Kongressen i USA. Republikanerne har flertall i både Senatet og Representantenes hus, men nå kan Demokratene vinne i begge kamrene. Vil det i så fall få noen betydning for klimapolitikken i USA? Vi snakker med professor Hilmar Mjelde.
Energi og Klima: – Er global oppvarming og klimaendringer et tema i den pågående valgkampen til Kongressen?
Hilmar Mjelde: – Nei, det har ikke vært et tema i det hele tatt. Økonomien og levekostnadene i USA er det suverent viktigste i valgkampen. Alle amerikanske valg handler først og fremst om økonomien. Debatten om drivstoffprisene er et godt eksempel på hvordan levekostnadene er det altoverskyggende temaet. Det snakkes om hvordan man kan få ned bensinprisene. Omlegging til grønn transport snakkes det ikke om.
Dette er kongressvalget
- Tirsdag 3. november er det mellomvalg i USA. Valget gjennomføres midt i presidentperioden. Amerikanerne skal avgjøre hvilke politikere og partier som skal representere dem i Kongressen de to neste årene.
- Kongressen består av Representantenes hus og Senatet.
- Representantenes hus: Alle de 435 plassene er på valg. Medlemmene velges for to år.
- Senatet: 35 av de 100 plassene er på valg. Senatorene velges normalt for seks år.
- Republikanerne har i dag flertall i begge kamrene. I Senatet har de 53 av 100 senatorer, mens Demokratene og de to uavhengige senatorene som samarbeider med dem, har til sammen 47. Republikanerne har også et knapt flertall i Representantenes hus.
- Valget avgjør hvilket parti som kontrollerer de to kamrene i Kongressen. Det påvirker president Donald Trumps mulighet til å få gjennomslag for sin politikk, vedta lover og få statsbudsjettet godkjent. Et maktskifte i ett eller begge kamrene kan gjøre det vanskeligere for presidenten å få gjennomslag på viktige politikkområder.
– Pusher ikke klimasaken
– På hvilken måte kan demokratisk flertall i ett eller begge kamrene i Kongressen påvirke amerikansk klimapolitikk?
– De kan eventuelt fremtvinge nye bevilgninger som tjener klimasaken som del av budsjettforhandlingene. Men Demokratene er opptatt av å posisjonere seg i det politiske sentrum i USA inn mot kommende presidentvalg, så de kommer heller ikke til å pushe klimasaken.
– Hvor stor innflytelse har egentlig Kongressen på amerikansk klimapolitikk?
– Kongressen kan jo vedta lover, slik den gjorde med Biden sin innovasjonspakke. Presidenten kan likevel nedlegge veto mot lovene. Med mindre presidenten støtter kongressens ønskede klimapolitikk, skjer det lite på det området.
– Kan Kongressen for eksempel vedta at USA skal bli en del av Parisavtalen igjen eller er dette noe presidenten selv bestemmer?
– På det utenrikspolitiske er presidenten på sitt mektigste. Han kan i praksis ta USA inn og ut av internasjonale avtaler etter eget forgodtbefinnende.
– Trump bryr seg ikke
Trump har kommet med sterke utfall mot klimaendringer og det grønne skiftet. Den mest voldsomme tiraden kom i talen han holdt i FNs hovedforsamling i fjor. Her uttalte Trump blant annet at at «karbonavtrykket er en bløff som er funnet på av mennesker med onde hensikter».
– Presidenten kalte også klimaendringer for «den største svindelen som er begått mot verden». Tror du Trump virkelig mener dette innerst inne, eller er det et uttrykk for hans særegne og voldsomme retorikk?
Trump nekter forskere å jobbe for Klimapanelet
– Han bryr seg simpelthen ikke. Trump har ikke en ideologi eller noen spesiell politisk agenda. Han driver ikke med politikkutforming på den måten vi forbinder med andre amerikanske presidenter.
– Hvem er det Trump appellerer til med sin kamp mot alt som handler om klima og det grønne skiftet?
– Klima er woke, slik trumpistene ser det, og Trumps velgere er anti-woke. Klima er noe elitene, venstreradikalerne og globalistene er opptatt av, og som de bruker for å frata vanlige folk livsstilen deres. Klima er fortsatt et ikke-tema på amerikansk høyreside. Det er bare simpelthen ikke noe de er opptatt av. I den grad man hører om det, så er det for å angripe venstresidens klimapolitikk.
Bestrider ikke klimaendringer
– Finnes det stemmer blant republikanerne som er kritiske til presidentens hardkjør mot klimapolitikken?
– Tradisjonelle konservative avviser nødvendigvis ikke lenger at klimaendringer er menneskeskapte. Men de tror fortsatt ikke at det er så alvorlig. De mener at ny teknologi vil løse problemet og at samfunnet kan tilpasse seg endringene med moderate grep.
Mindre enn 24 timer inn i sin andre presidentperiode begynte Trump på demonteringen av klimapolitikken til forgjengeren Biden. Parisavtalen om å begrense global oppvarming er skrotet. Støtteordninger for grønn industri og fornybar energi er kuttet. Føderale utslippsstandarder for kjøretøyer er fjernet. Det er full gass for fossile brensler og mantraet er «Drill, baby, drill». Likevel påpeker Mjelde at Trumps politikk og retorikk får utilsiktede konsekvenser.
– Trumps krig mot Iran fremtvinger en omlegging av energipolitikken i verden. Man innser at det ikke går å la Iran sitte med vetomakt over oljeforsyningene. Paradoksalt nok kan det derfor vise seg at ingen amerikansk president har gjort mer for å fremskynde det grønne skiftet i verden enn nettopp Trump.
Kontraster blant delstatene
– USA har gjennom mange år kuttet i sine klimagassutslipp, med unntak av fjoråret der kald vinter, høyt kullforbruk og flere datasentre fremheves som forklaring på en 2,4 prosent økning. Er denne langvarige trenden med utslippskutt et uttrykk for at det foregår en omstilling i USA, uansett hvilke grep Trump-administrasjonen tar?
– Ja, og det er et viktig poeng. Mye av samfunnsutviklingen i USA skjer utenfor politikernes rekkevidde, og er drevet av utviklingen i amerikansk teknologi og økonomi generelt.
– Er det store forskjeller mellom delstatene i klimapolitikken?
– Generelt har det vært slik at demokrat-styrte delstater prioriterer en grønnere politikk, mens republikansk-styrte delstater ikke gjør det, i hvert fall ikke i samme grad. Mange av USAs delstater er jo ettpartistater. Men dette er ikke svart-hvitt. Et poeng med Bidens Inflation Reduction Act (IRA) var jo at det skulle bli økonomisk interessant også for republikanske delstater å legge om produksjonen i en grønnere retning.
Grasrotoppgjør mot datasentre
Det pågår et kappløp i verden – særlig mellom USA og Kina – om kunstig intelligens (KI), og det popper opp datasentre overalt. I USA har den kjente miljøaktivisten Erin Brockovich erklært grasrotkrig mot datasentre. Også her i Norge går debatten, ikke minst om datasentrenes strømforbruk, eierskap og lokal verdiskaping, noe også Energi og Klima har satt søkelyset på.
De største datasentrene i Norge eies fra skatteparadiser
– Har president Trump tonet flagg i datasenter-striden i USA?
– Presidenten holder flagget høyt for KI og datasentre. Trump ser det som den nye motoren i USAs økonomiske verdensdominans. Han har også tette forbindelser til tech-gründerne og lar seg påvirke av de folkene. Den offentlige opinionen har snudd brått og intenst mot datasentre, men Trump har foreløpig ikke gjort det. Han føler seg mer fri til å innta det ståstedet nå som han ikke skal på valg igjen.
– Til slutt, hva tror du blir utfallet av kongressvalget?
– Demokratene tar ganske sikkert tilbake flertallet i Representantens hus, og ligger godt an til å gjøre det i Senatet også. Men kampen om å vinne senatsflertallet er et mye jevnere løp, sier Hilmar Mjelde.
– Og vil vi se noen store endringer i amerikansk klimapolitikk etter kongressvalget?
– Nei. Man kommer ikke utenom presidenten som er den viktigste aktøren i å foreslå og lage politikk på føderalt nivå. Men en enorm delstat som California er jo for et land å regne, og delstatene kan drive mye av utviklingen videre på egen hånd.
Derfor taper klimapolitikken
