USA, Russland, Saudi Arabia og Iran i fossil allianse i FN

Også Belarus, Yemen og Liberia stemte imot resolusjonen som ble vedtatt med 141 stemmer mens 21 land avsto fra å stemme. Blant landene som avsto var Argentina, India, Kuwait, Qatar og Sør-Afrika.

Norge stemte for resolusjonen, sammen med de aller fleste europeiske land, og land som Kina, Brasil, Canada og Australia.

Avstemningen var en oppfølging av uttalelsen Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) kom med i fjor sommer, der den peker på at land har ansvar for å beskytte klimaet gjennom utslippskutt og at de kan bli stilt til ansvar hvis de unnlater å følge opp sine forpliktelser.

• Energi og Klima publiserte i fjor sommer en analyse av Haag-uttalelsen skrevet av folkerettseksperten Jan Borgen.

Det var FNs generalforsamling, etter forslag fra øystaten Vanuatu, som ba Haag-domstolen om å gi en uttalelse. Avstemningen onsdag var en oppfølging av uttalelsen og resolusjonen var også denne gangen fremmet av Vanuatu.

Den ber alle FNs medlemsland om å ta «alle mulige steg for å unngå å gjøre betydelig skade på klima og miljø, inkludert utslipp innenfor deres grenser, og å følge opp sine løfter under Parisavtalen».

USA-ledet motstand

USA har som kjent trukket seg fra Parisavtalen og ledet motstanden mot resolusjonen. Amerikanernes begrunnelse handler både om konkret politisk innhold og motstand mot at Haag-domstolen innskrenker lands handlefrihet.

FNs generalsekretær Antonio Guterres var tilfreds med at resolusjonen ble vedtatt, og sa i en post på X at det er en «kraftfull bekreftelse på internasjonal rett, klimarettferdighet, vitenskap – og ansvaret land har for å beskytte folk mot en eskalerende klimakrise».

I lys av USAs motstand er det påfallende at bare petrostater som Russland og Saudi Arabia og et land som Israel gikk sammen med amerikanerne i åpen motstand mot resolusjonen. Det store flertallet av verdens land støtter FN-prosessene på klimafeltet, selv om det langt fra er alltid at løfter om utslippskutt blir fulgt opp.

Utfordrer Norges posisjon

Greenpeace mener uttalelsen fra FNs generalforsamling utfordrer den norske statens posisjon i klimarettssaken som skal opp for Høyesterett i august, der Norges ansvar for utslipp fra forbrenning av norsk olje utenfor Norges grenser er et sentralt poeng.

– Dommen og resolusjonen bekrefter at det er en direkte kobling mellom rike lands klimaødeleggelse og de grusomme konsekvensene det har for mer sårbare land i verden. Norges fossilavhengighet er ikke bare farlig for verden, det gjør oss også sårbare for søksmål fra andre land, sier Haldis Tjeldflaat Helle, leder i Greenpeace Norge.

Men hverken ICJ-uttalelsen fra juli i fjor eller FN-resolusjonen er juridisk bindende i seg selv, påpeker assisterende direktør Gro Nystuen ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

– Men en enstemmig rådgivende uttalelse fra verdens høyeste domstol utgjør en autoritativ tolkning av statenes eksisterende forpliktelser etter folkerettslig sedvanerett og traktatrett, sier Nystuen til Energi og Klima.

Viktig politisk vedtak

Nystuen peker derfor på at resolusjonen vil ha lite å si for klimasøksmålet i norsk Høyesterett i seg selv.

– For høyesterettssaken har resolusjonen lite å si rettslig, men ICJ-uttalelsen berører flere spørsmål som er relevante for saken, og kan få betydning for hvordan statenes folkerettslige forpliktelser tolkes i nasjonal rett.

Hun understreker at resolusjonen likevel er et viktig politisk vedtak.

– Det var generalforsamlingen som ba ICJ om en rådgivende uttalelse om disse spørsmålene. At så mange stater stemmer for denne resolusjonen viser en vilje til å følge opp den avklaringen forsamlingen nå har fått.