Nyheten:Forhandlingene i EU om kriterier for å få støtte fra gjenreisingspakken går inn i sluttfasen. Parlamentet vil øke den grønne andelen til 40 prosent og skjerpe kontrollen. EUs system for å bestemme hva som er bærekraftig aktivitet, spiller en viktig rolle.

Bakgrunn: Den klart største delen av EUs gjenreisingspakke, Recovery and Resilience Facility (RRF), er på 672,5 milliarder euro i tilskudd og lån. Pakken skal hjelpe medlemslandene til å komme på fote igjen økonomisk etter koronakrisen, og de hardest rammede landene (som Italia og Spania) får mest støtte.

Fra starten av har EU-lederne lagt vekt på at mye av midlene skal gå til grønn omstilling (tiltak for klima og biologisk mangfold) og til digitalisering av samfunnet. Siden beløpene er så store, får det også stor betydning hvordan "grønn" defineres. Derfor følger blant andre miljøorganisasjoner som WWF, Greenpeace og Transport & Environment forhandlingene tett. Detaljene granskes nøye.

9. november vedtok budsjett- og økonomikomiteene parlamentets holdning til gjenreisingspakken, som det tar med inn i sluttforhandlingene ("trilogen") med kommisjonen og rådet (medlemslandene). Hovedpunkter:

Hvor er konfliktene? Miljøorganisasjonene er urolige for de 60 prosent av gjenreisingspakken som ikke øremerkes grønne formål. For å hindre at medlemslandene bruker midler herfra til å finansiere fossil energi og atomkraft, gikk miljøgruppene inn for eksplisitt å forby dette med en "eksklusjonsliste" for slike prosjekter. Men dette gikk ikke flertallet i parlamentet med på.

Isteden kom henvisningen til at ingen prosjekter skal gi "vesentlig skade". Det positive, fra miljøorganisasjonenes synsvinkel, er at klassifiseringssystemet skal brukes også i "skadevurderingen". Kommisjonen skal utarbeide retningslinjer for dette.