Jensen er fagansvarlig for finans i Forbrukerrådet, som i januar leverte inn høringssvar på vegne av norske forbrukere på følgende to EU-forordninger:

• Forordning (EU 2019/2088) om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren.
• Forordning (EU 2020/852) som etablerer rammeverket for et klassifiseringssystem for bærekraftige investeringer. (Også kalt taksonomien.)

Innlemming av begge disse regelverkene i norsk lov «vil bidra til å svare ut en reell etterspørsel blant mange forbrukere etter en tydelig merkeordning for grønne finansielle produkter som synliggjør bærekraftige investeringer på en god måte og som forhindrer grønnvasking», skriver Forbrukerrådet i sitt høringssvar.

– Ja, de siste årene har vi sett at interessen for å investere grønt øker. Vi vet for eksempel fra en rapport utarbeidet av Etisk Handel i Norge i 2017 at tre av ti forbrukere definerer seg som «etiske forbrukere» som ønsker å bruke pengene sine på bærekraftige produkter, sier Jensen til Energi og Klima. 

Han viser også til en kartlegging gjennomført av investeringsbanken Morgan Stanley i 2019 der man fant at 85 prosent av investorene i USA er interesserte i bærekraftige investeringer. Andelen blant unge voksne som ønsker å investere bærekraftig – de såkalte millennials – var på hele 95 prosent:

– Men vi vet også at det ikke er enkelt for forbruker å vurdere gehalten i de finansielle produktene som per i dag merkes som grønne. Er de så bærekraftige som selger vil ha det til? De to EU-forordningene som nå skal implementeres i norsk lov, vil i så måte være til stor hjelp for forbruker. For eksempel skal investeringsproduktene få lettfattelig informasjon som skal sette den vanlige, utrente forbruker i stand til å ta veloverveide valg, sier Jensen.

I sitt høringssvar understreker Forbrukerrådet at finansforetak som markedsfører og yter ulike investeringstjenester – som blant annet investeringsrådgivning og porteføljeforvaltning – må bli pålagt å offentliggjøre all relevant bærekraftsrelatert informasjon.

– Det må komme tydelig frem i den norske lovteksten at finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere har et uomtvistelig krav på seg til å offentliggjøre informasjon om hvordan bærekraft er integrert også i investeringsbeslutninger og rådgivningsvirksomhet, sier Jensen.

Å ivareta forbrukernes interesser betyr også mer penger til klimariktige prosjekter

– I arbeidet med å implementere EU-regelverkene i norsk lov er det svært viktig å sikre at regelverket ivaretar forbrukernes interesser – også ut fra et klimaperspektiv. Forordningene kan bidra til finansiering av bærekraftige prosjekter som igjen kan bidra til å begrense temperaturstigning og redusere klimarisiko. Denne store gevinsten for samfunnet er også en gevinst for den enkelte forbruker, sier Jensen.

– Hvis vi ser veldig praktisk på dette – når vil taksonomien og offentliggjøringsforordningen være mest nyttige for forbrukere?

– I første omgang vil merking av fond være det aller viktigste for forbrukere. De fleste har jo andeler i pensjonsfond, og mange ønsker å plassere pengene i grønne fond som bidrar med kapital til for eksempel fossilfrie prosjekter. Mye tydeligere «innholdsfortegnelse» her vil gjøre det enklere for forbruker å velge det de er på jakt etter og vanskeligere for finansforetak å pynte på produktene.

– I Forbrukerrådets høringssvar ber vi om at offentliggjøringsforordningen også må gjelde for produsenter av pensjonsprodukter som forvalter offentlige trygdeordninger. Her er det mye langsiktig kapital, og disse trygdepengene kan også komme til å bli omfattet av EUs regelverk, sier Jensen.

– Hvor sannsynlig er det at flere velger grønt og bærekraftig om dette er bedre «merket»?

– Det mener jeg er svært sannsynlig. Når forbrukere får mer informasjon om hva det er de kan bidra til ved å plassere pengene i bærekraftige fond, vil flere velge nettopp det. Det er jo også dette som er selve poenget med disse nye forordningene fra EU.

– Vi kan også forvente at unge forbrukere, som gjerne har et tyngre bærekraftsengasjement, kommer til å la dette engasjementet gjenspeiles i sine investeringsvalg, sier Jensen.

– I tillegg kan også tydeligere merking og mer åpenhet rundt hva som er grønt og bærekraftig bidra til å bekjempe forestillingen om at det er mindre lønnsomt å investere i grønne fond enn i andre fond. Jeg får stadig spørsmål om grønne investeringsvalg går på bekostning av fortjenesten. Det er en myte. Morningstar publiserte i februar 2020 en rapport som konkluderer med at bærekraftige aksjefond som gruppe presterte bedre enn fond som ikke tar hensyn til bærekraftskriterier, slik har det vært de siste årene, sier Jensen.

– Men også grønne investeringer kan føre til store tap?

– Ja, selvsagt, men hvis du er eksponert med investeringer i forurensende industrier, så vet du også at det er et massivt politisk press for at denne industrien skal avvikles. Presset kommer ikke bare fra norske politikere, men også overnasjonale politiske systemer som vi må forholde oss til. Skal vi bidra til Paris-målene, må det investeres i utslippsfritt og fornybart. Og for å oppnå det innretter EU seg slik at den grønne, utslippsfrie retningen skal få mer kapital fra både det offentlige og det private – og det kommer til å gå raskt, mener Jensen.

Grønnvasking og boliglån

– Hvilken type «grønnvasking» vil de nye EU-forordningene forebygge?

– Grønne boliglån kan være et eksempel her. Mange norske banker har lansert slike lån, men har manglet en klar standard bak seg, dermed blir det opp til banken hvor «lite» bærekraftig boligen kan være selv med grønne lån.

– Jeg er sikker på at reglene i EUs taksonomi vil ha en disiplinerende effekt på hvordan finansinstitusjoner og andre selskaper markedsfører produktene sine. Men det er viktig å ha kraftfulle og kapable tilsynsmyndigheter som er harde i klypa og slår hardt ned på grønnvasking. I vårt høringssvar støtter vi Finanstilsynets egen vurdering av at de nye reglene initiert av EU forutsetter en bredere og dypere kompetanse på dette feltet enn det tilsynet har per i dag, sier Jensen.

– Gjort riktig vil vi oppnå mye når kravene til bærekraftsinformasjon og -rapportering blir gjort gjeldende i Norge. Viktig informasjon blir tilgjengelig for alle ikke-profesjonelle investorer. I tillegg vil arbeid med bærekraft, etikk og samfunnsansvar bli prioritert og løftet høyere opp i systemene i finansforetakene. Selv om mange av disse har kommet et godt stykke de siste årene, gjenstår mye.

– Forbrukere i Norge er egentlig ganske heldige, fordi vi har finansleverandører som bryr seg om bærekraft, etikk og samfunnsansvar (ESG), og slik har det vært over lang tid. Vi trenger ikke å dra langt for å finne markeder hvor ESG fortsatt er fremmedartet. Dessuten ser vi også at de kommersielle aktørene i det norske markedet er helt i spissen av det som skjer globalt. Norske forbrukere har altså mulighet til å velge fra øverste hylle, sier Jensen.

– Med det trøkket EU nå legger for dagen vil flere spørsmål melde seg de neste årene, som for eksempel: Vil forsikringsbransjen fortsatt kunne forsikre forurensende virksomhet? Hvor dyrt kan vi gjøre det å få lån til virksomhet som bidrar negativt til Paris-målene? Rene bedrifter vil bli skattefavorisert på bekostning av bedrifter som forurenser. Alle disse forholdene vil ha betydning for forbruker, sier Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet.

Vil du lese mer?

Spørsmål og svar om EUs grønne giv, skrevet av Olav A. Øvrebø og publisert på Energi og Klima. (4. januar 2021.)

Hva er en bærekraftig investering? Spørsmål og svar om EUs nye system, skrevet av Olav A. Øvrebø på Energi og Klima. (30. november 2020.)