Den amerikanske energiministeren Chris Wright markerte seg i helgen ved å så tvil om klimaendringenes menneskeskapte natur, og konsekvensene av global oppvarming.  

Nå er den tidligere direktøren for frackingselskapet Liberty Energy ute etter europeerne, som fortsatt kjøper russisk gass.

Russisk LNG, fraktet på skip, finner veien til Europa. Det er også import gjennom gassrør til land som Slovakia og Ungarn.

Trump klar, Wright setter betingelse

Wright mener EU bør følge sine egne råd, og heller kjøpe amerikansk flytende gass, LNG. Slik mener han at de kan etterleve sine lovnader om å kjøpe 750 milliarder dollar med amerikansk energi innen slutten av 2028.  

Han kobler dette til den amerikanske viljen til å innføre sanksjoner mot Russland og støtte Ukraina.  

– Hvis europeerne satte en strek og sa: «Vi skal ikke kjøpe mer gass fra Russland, vi skal ikke kjøpe mer russisk olje», så er det absolutt slik at det ville hatt en positiv innflytelse på USA for å være mer aggressive med sanksjoner, sier Wright til Financial Times.

Han er på vei til møter med sin europeiske motpart Dan Jørgensen i Brussel denne uken.  

Wrights uttalelser strider tilsynelatende med president Donald Trumps egen kommentar om sanksjoner mot Russland søndag. Spurt om han er klar for å innføre «fase 2» av sanksjoner, svarte Trump «Ja, det er jeg».  

Fortsatt hekta på russisk gass

14 prosent av EUs import av fossil energi kom i 2024 fra Russland, sammenliknet med 40 prosent før Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Siden 2023 har det vært en liten økning av importen av russisk LNG, som i 2024 var på 17 prosent av total LNG-import. 

Til sammenlikning står Norge for 46 prosent av rørgassimporten til EU. USA allerede står for 46 prosent av LNG-importen inn til EU. Dette kan du lese mer om på Kommisjonens nettsider.  

Ungarn og Slovakia er blant landene som fortsatt kjøper russisk gass, men EU har satt i gang planer for en full utfasing innen 2028. De har truet med å stanse sanksjonspakker dersom forsyningen av gass ikke forbedres.  

Wright retter kritikk mot EUs mål om netto nullutslipp innen 2050.  

– Det er en kolossal katastrofe. Det er bare en fattiggjøring av mennesker, og det kommer selvfølgelig aldri til å skje, sier han.  

Energiministeren mener EUs verktøy for å nå målet setter handelsforholdet med USA i fare. Blant dem er metanforordningen, aktsomhetsdirektivet (CS3D), bærekraftsrapporteringsdirektivet (CSRD) og karbontollen (CBAM).

– Handelsforhandlingene risikerer å falle sammen hvis Europa eller USA ikke overholder sine forpliktelser … Så jeg tror at disse reguleringene markant truer muligheten for å implementere handelsavtalen vi har blitt enige om, sier Wright. 

EU allerede i gang med endringer

Wrights ord kommer i en tid der EU allerede er i gang med å revidere de nevnte direktivene, og forenkle dem til fordel for industrien sin. Presset fra USA kommer på toppen av press fra næringsliv og ytre høyre. De mener reglene er for kompliserte og ikke reflekterer en reell tilpasningsevne fra markedets side.  

Frykten er dermed at EUs konkurransekraft svekkes. Forenklingsgiven og innrømmelsene overfor USA har fått hard kritikk fra de som mener at EUs fremtidige konkurransekraft ligger i nettopp grønn energi og gode bærekraftsregler.  

Lovforslaget om utfasing av russisk gass ble lagt frem av Kommisjonen i juni. Behandlingen gjennom Ministerrådet og Europarlamentet er ventet i løpet av høsten.  

Importforbudet er planlagt å tre i kraft gradvis: 

• Nye kontrakter for import av russisk gass blir forbudt fra 1. januar 2026. 

• Import under eksisterende korttidskontrakter skal stanse innen 17. juni 2026. Det er unntak av rørledningsgass levert til land som ikke har alternative gassleveranser. Dette er en konsesjon til blant annet Ungarn og Slovakia. Disse landene kan importere frem til slutten av 2027. 

• Langtidskontrakter vil være tillatt frem til slutten av 2027. 

• All import også under langtidskontrakter, skal stanse innen utgangen av 2027, ifølge Kommisjonens forslag. 

Du finner mer om forslaget her.