Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Fra full fart til brems for nye kullkraftprosjekter

Kinesiske myndigheter reduserte antall konsesjoner til nye kullkraftprosjekter med 83 prosent i første halvår 2024 sammenlignet med samme periode i fjor. Denne bråbremsen har ikke blitt begrunnet offisielt, men må være resultat av en beslutning på sentralt hold i Beijing, skriver Lauri Myllyvirta ved Centre for Research on Energy and Clean Air, som står bak rapporten sammen med Global Energy Monitor. Det var også nedgang i antall konsesjonssøknader. En annen rapport fra Greenpeace East Asia finner lignende tall.

Det ble gitt tillatelse til å bygge 9 gigawatt (GW) ny kullkraft i første halvår. 100 GW ble godkjent både i 2022 og 2023. Den dårlige nyheten er at byggingen av kullkraftverk som har fått konsesjon tidligere, fortsetter i høyt tempo. Men det gjør også utbyggingen av sol- og vindkraft, der kapasiteten er økt med 400 GW siden 2023. Det har fått produksjonen av kullkraft til å falle. Hvis denne utviklingen fortsetter, kan Kinas klimagassutslipp være nær å nå toppen, hvis den ikke allerede er nådd. Ekspertene er usikre på dette. Kull står for rundt 40 prosent av globale CO₂-utslipp, og Kina er det største kull-landet.

• Snart størst også på kjernekraft: Denne uken godkjente den kinesiske regjeringen en storsatsing på kjernekraft. 11 nye atomreaktorer skal bygges i fem ulike områder, en investering på minst 31 milliarder dollar, skriver Bloomberg. Kina er ventet å gå forbi Frankrike og USA og bli verdens største på kjernekraft innen 2030. I dag har landet 56 reaktorer i drift. Det største hinderet mot planene kan være folkelig motstand, skriver Financial Times. Siden Fukushima-ulykken i Japan i 2011 har det vært store protester mot anlegg knyttet til kjernekraft. Kina er utsatt for kraftige jordskjelv, som det i Sichuan-provinsen i 2008.

«Svært sannsynlig» at 2024 blir det varmeste året som er målt

Det er 96 prosent sannsynlig at global temperatur setter en ny rekord i 2024, ifølge forskningsinstituttet Berkeley Earth. Instituttet leverer et av de sentrale datasettene som klimaforskere bruker for å fastsette global temperatur.

Juli 2024 var like varm som juli 2023, og tangerte dermed juli-rekorden fra i fjor, melder Berkeley Earth. Her er forskningsinstitusjonene ikke helt enige – europeiske Copernicus fant at juli 2024 var så vidt under rekorden fra 2023, mens NOAA og NASA fant at juli 2024 var noe varmere. Før juli ble det satt månedsrekorder i tretten måneder på rad.

• Over 1,5 °C: Berkeley Earths målinger tilsier at temperaturen i 2024 nesten helt sikkert vil ende over 1,5 °C varmere enn førindustriell tid (snittet for perioden 1850-1900). Dette betyr ikke at målet i Parisavtalen er passert – det gjelder gjennomsnittsverdier over flere år.
• Les mer: Global temperatur – faktaside.

EUs karbontoll får handelspartnere til å ta grep

To tyrkiske stålprodusenter investerer nå i store solkraftanlegg som skal dekke kraftbehovet til produksjonen, skriver Balkan Green Energy News. Det dreier seg om elektriske lysbueovner som i hovedsak brukes til å bearbeide skrapmetall. Med dette vil produsentene drive anleggene uten utslipp og dermed få unntak fra EUs karbontoll (CBAM) eller andre ordninger for karbonavgift på import i vestlige land.

CBAM pålegger importører til EU av sement, stål og jern, kunstgjødsel, aluminium, hydrogen og elektrisitet å betale en avgift, dersom produktene kommer fra land der en ikke betaler for utslipp. Mange land som eksporterer til EU, som India, Indonesia og Tyrkia, har allerede innført eller vurderer karbonprising for å redusere regningen eller sørge for at de selv får inntekter som ellers må betales til EU, ifølge en rapport fra Verdensbanken. India starter nå en gjennomgang av sin store stålsektor med tanke på CBAM og avkarbonisering.

• Hva gjør Norge? Norge er fortsatt i dialog om å innføre EUs karbontoll i EØS-avtalen, skriver EU-korrespondent Alf Ole Ask. Saken er omstridt internt i regjeringen.

– Energislukende KI må energimerkes

Det er økende bekymring for klima- og miljøpåvirkningen fra generativ kunstig intelligens (KI). Strømforbruket i datasentre kan doble seg til 2026, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). KI-tjenestene sluker så mye strøm at kullkraftverk må holdes i drift lenger, og selskaper som Microsoft og Google rapporterer om at klimagassutslippene deres øker kraftig istedenfor å falle. Og ennå er KI i en tidlig fase.

Sju representanter for KI-selskaper og forskere tar i en kommentarartikkel i Nature denne uken til orde for energimerking av KI-tjenester. Dette skal hjelpe utviklere og brukere av KI til å bli bevissst på energiforbruket. Tjenestene som er mest gjerrige på energien, får best karakter. En undersøkelse viste at det er stor forskjell på de ulike KI-tjenestenes energiforbruk, blant annet knyttet til hvor komplekse oppgaver de blir bedt om å løse. Kommentaren foreslår også flere andre tiltak for å hindre at energiforbruket fra KI kommer helt ut av kontroll.

Dansk energiøy utsettes igjen – kommer tidligst 2036

Energiøyen i Nordsjøen som skal levere store mengder havvindkraft til Europa, utsettes på ny. Den kan tidligst stå klar i 2036, og det kan også bli senere, sier klima- og energiminister Lars Aagaard til Børsen. Da planene først ble lansert i 2020, så man for seg produksjonsstart i 2030. I fjor trakk Aagaard i nødbremsen da det viste seg at kostnadene ble altfor høye, og utsatte oppstarten til 2033. Den nye utsettelsen kommer etter at det statlige selskapet Energinet har fått i oppdrag å finne en rimeligere modell. Dessuten har Belgia trukket seg fra prosjektet.

Energiøyen er viktig for forsyningen av grønn strøm til hele Europa, fremholder det danske Klimarådets leder Peter Møllgaard. Dansk produksjon av grønt drivstoff til skips- og veitransport er også avhengig av prosjektet.

Hva skjer videre? Aagaard håper nå på å få med Tyskland på et samarbeid om energiøyen. Prislappen er oppe i over 200 milliarder danske kroner.