Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Microsofts datasentersatsing økte utslippene med 30 prosent

Microsofts karbonavtrykk har økt med 30 prosent siden 2020 på grunn av indirekte utslipp fra bygging av datasentre. Det kom frem i selskapets ferske bærekraftsrapport.

Microsofts direkte utslipp (scope 1) og utslipp fra energibruk (scope 2) sank 6,3 prosent i 2023 sammenlignet med 2020, mens selskapets indirekte utslipp (scope 3) økte med 30,9 prosent. Økningen skyldes i stor grad byggematerialer og maskinvarekomponenter som brukes til å bygge datasentre.

For fire år siden vedtok selskapet et mål om å fjerne mer karbon enn det slipper ut ved slutten av tiåret. Målet om å bli karbonnegativ står i fare når Microsoft også ønsker å være verdensledende innen kunstig intelligens. Kunstig intelligens krever nye og større datasentre, noe som betyr mer strøm og mer utslipp.

Ifølge Microsoft viser datasenterutbyggingen behovet for grønnere betong, stål, drivstoff og flis.

I et forsøk på å få ned de indirekte utslippene introduserer Microsoft et nytt krav til utvalgte leverandører om å bruke 100 prosent karbonfri strøm innen 2030.

Kunstig intelligens og datasentre forventes å representere 8 prosent av USAs strømforbruk innen 2030, mer enn det dobbelte av deres andel i dag, ifølge en Goldman Sachs-rapport publisert i april.

Nylig signerte Microsoft en avtale med Stockholm Exergi om å fjerne 3,3 millioner tonn CO₂ i et svensk bio-CCS-anlegg. Avtalen er beskrevet som den største i sitt slag.

Må danske vindturbiner stanses halve året av hensyn til flaggermus?

For at Danmark skal innfri sine forpliktelser om å beskytte flaggermus, må eksisterende vindturbiner på land og til havs stanses fra solnedgang til soloppgang ved vindhastigheter på mindre enn 8-10 meter per sekund. Vindturbiner bør ikke settes opp i eller rundt skog, innsjøer, større bekker, våtmarker og fjorder. Dette er budskapet i en ny rapport utarbeidet av biologer fra DCE – Nasjonalt senter for miljø og energi ved Aarhus Universitet.

Rapporten regnes som en potensiell bombe, og fornybarnæringen er forvirret over den juridiske gyldigheten. Er dette retningslinjer som må følges? Er det anbefalinger?

Det er den danske Miljøstyrelsen som har bedt senterets biologer om en oppdatert håndbok om hva som må til dersom Danmark skal overholde EUs habitatdirektiv for å sikre og bevare en truet og beskyttet dyreart som flaggermus.

– Dette er veiledende materiale og man må alltid ta utgangspunkt i det konkrete prosjektet, sier Hans Christian Karsten, seniorkonsulent i Miljøstyrelsen til Klimamonitor. Miljøstyrelsen har varslet at anbefalingene fra biologene vil bli fulgt opp med en rådgivende uttalelse.

Selv om det ikke blir innført umiddelbar driftsstans, frykter Thomas Aarestrup Jepsen i Green Power Denmark at rapporten fra DCE kan gjøre det vanskeligere å få godkjent nye prosjekter.

– Vi må være ærlige. Dette er ikke «bare» en anbefaling som utbyggere og kommuner kan la seg inspirere av. Risikoen er svært stor for at prosjekter i svært stor skala mislykkes, sier han.

Skogbrann truer kanadisk oljesandby

Farlige skogbranner har svidd av titusenvis av hektar og nærmer seg flere kanadiske byer. Tusenvis er beordret evakuert fra sine hjem. Skogbrannsesongen 2024 er foreløpig ikke på nivå med fjoråret da Canada opplevde et rekordantall skogbranner som tvang mer enn 235 000 kanadiere til å evakuere. Men nye branner antennes hver dag, og kanadiske brannmyndigheter advarer om en «eksplosiv» sesong som kan konkurrere med 2023.

Innbyggere i og nær Canadas oljesandby Fort McMurray ble beordret evakuert tirsdag denne uken. En skogbrann her i 2016 ødela 2400 hjem og tvang mer enn 80 000 mennesker på flukt. Fort McMurray er knutepunktet for Canadas oljesandproduksjon. Brannen i 2016 stengte ned produksjonen av mer enn 1 million fat per dag.

Brannen, som er ute av kontroll, var bare 5,5 km unna byens søppelfylling sent på tirsdag. Onsdag snudde vinden i en gunstigere retning, men faren er ikke over.

Skogbrannene merkes også i USA der det er sendt ut varsler om usunn luftkvalitet i Minnesota og Wisconsin.

Ambisiøse klimamål skader ikke aksjonærer

Oljegigantene BP og Shell har den siste tiden signalisert at selskapene på kort sikt prioriterer høyere avkastning for aksjonærene over klimaambisjoner.

I 2020 vedtok BP at selskapet skulle nå netto null utslipp i 2050 og redusere olje- og gassproduksjonen med 40 prosent innen 2030.

Nylig uttalte en gruppe BP-aksjonærer til Financial Times at de forventet at produksjonskutt-målet ville bli myket opp. Selv om verken Shell eller BP har skrotet sine netto null-mål innen 2050, har begge selskapene signalisert at på kort sikt er det avkastning som gjelder.

Om investorer tror at å slakke på klimaambisjonene gir høyre avkastning, viser en undersøkelse fra Financial Times at dette ikke nødvendigvis stemmer.
Blant de 500 selskapene på det britiske kontinentet som har bedret utslippsintensiteten mest i perioden 2017-2022, er 119 notert på børsen i London.

I gjennomsnitt er aksjonæravkastningen fra de 119 selskapene på 15,5 prosent, som er på samme nivå som FTSE All-Share-indeksen på 14,8 prosent. Av de ti selskapene som har redusert utslippene mest, overgår sju All-Share-indeksen. Av de 50 beste slo 25 indeksen.

Klimaendringene gjorde dødelige hetebølger 30 ganger mer sannsynlige

Fra Israel, Palestina, Libanon og Syria i vest, til Myanmar, Thailand, Vietnam og Filippinene i øst: Store områder opplevde temperaturer godt over 40 grader i flere dager i april i år.

Hetebølger er den dødeligste formen for ekstremvær, og hundrevis av dødsfall er allerede rapportert. Varmen hadde også stor innvirkning på landbruket og forårsaket skader og reduserte avlinger.

Ekstrem varme i Sør-Asia i forkant av monsunsesongen blir vanligere. To tidligere World Weather Attribution-studier fokuserte på ekstreme varmehendelser i regionen: India- og Pakistan-hetebølgen i 2022 og den fuktige hetebølgen i 2023 som rammet India, Bangladesh, Laos og Thailand. Begge studiene fant at menneskeskapte klimaendringer gjorde hetebølgene rundt 30 ganger mer sannsynlig og mye varmere.

Ved å bruke publiserte fagfellevurderte metoder, har forskerne analysert dataene for hetebølgene i samme region i år. Observasjonsdataene bekreftet at klimaendringenes rolle sannsynligvis er av samme størrelsesorden som hetebølgene som ble studert i 2022 og 2023.

Vil du lese mer om attribusjonsstudier? Klimaforsker Friederike Otto leder en forskergruppe som på bare en uke kan vurdere om et ekstremvær ville vært mulig uten menneskeskapt oppvarming. Les ekspertintervjuet med henne her: Menneskeskapt ekstremvær.