Kina sto i 2023 for 56 prosent av verdens kullforbruk. Kinas forbruk økte med 4,7 prosent sammenlignet med året før, og satte dermed en ny rekord, viser den årlige globale energistatistikken fra The Energy Institute.
Gitt de store CO₂-utslippene fra brenning av kull, er hva Kina gjør av største betydning for arbeidet med å redusere klimagassutslippene.
Kull sto i 2023 for om lag 41 prosent av globale menneskeskapte CO₂-utslipp, ifølge et estimat fra forskningsprosjektet Global Carbon Project. De totale utslippene fra kull var 15,4 milliarder tonn. Kina sørget alene for over halvparten av utslippene fra kull – 8,5 milliarder tonn i 2023.
Asia er kullregion nr. 1
Globalt økte kullforbruket med 1,6 prosent i 2023 til 164 exajoule. Dette er også en ny rekord. Kullforbruket er en viktig årsak til de høye globale CO₂-utslippene. Også disse nådde et nytt rekordnivå i 2023.
Kina og India (13,4 prosent av globalt forbruk) står til sammen for nær 70 prosent av forbruket. India økte forbruket sitt med nær 10 prosent i 2023. Vietnam, landet med det tiende største forbruket, hadde også en stor økning i 2023.
- Kull er fortsatt den største kraftkilden globalt. Les mer om dette i artikkelen om global kraftproduksjon.
Asia og Oseania sto for 82,7 prosent av det globale forbruket av kull i 2023. Nord-Amerika sto for 5,4 prosent og EU for 3,3 prosent.
I EU falt kullforbruket med 20,4 prosent. «Kulleffekten» av Russlands invasjon i Ukraina ble kortvarig. Det brå kuttet i gassimport fra Russland i 2022 ble delvis erstattet av kull, men i 2023 vendte EU tilbake til trenden med raske og store kutt i kullforbruk.
Kullforbruket i USA falt med 17,3 prosent i 2023. Både i USA og EU var kullforbruket i 2023 på det laveste nivået siden denne statistikken ble påbegynt i 1965.
Starter Kina nedtrappingen av kull?
Den kinesiske ledelsen har kommunisert at Kinas klimagassutslipp skal nå toppen før 2030, men ikke spesifisert tidspunktet nærmere. Landet skal være karbonnøytralt innen 2060.
En analyse fra juni 2024 argumenterer for at Kina har muligheten til å kutte sine CO₂-utslipp med 30 prosent i 2035, sammenlignet med nivået i 2020. For å klare dette, avhenger mye av at Kina viderefører sine enorme investeringer i fornybar kraft fra sol, vind og vann. En tredobling av kapasiteten for fornybar energi fra 2022 til 2030 ville gjøre det mulig å kutte 20 prosent av kullkraftproduksjonen innen 2030. Nedtrappingen av kullforbruk vil bli lettere å få til hvis den begynner på 2020-tallet istedenfor å bli utsatt, ifølge analysen.
Dersom Kina setter et mål om å kutte utslippene med minst 30 prosent innen 2035, ville dette bidra sterkt til at målene i Parisavtalen kan overholdes. Som de andre landene i verden skal Kina levere en ny nasjonal klimaplan (NDC) under Parisavtalen innen februar 2025. Denne planen skal dekke perioden frem til 2035.