Økt elektrifisering og planer om ny kraftkrevende industri, som for eksempel datasentre, batterifabrikker og hydrogenproduksjon, er hovedårsakene til at Statnett oppjusterer sine anslag for fremtidig kraftbehov i Norge.

Mandag presenterte de sin langsiktige markedsanalyse for Norge og Europa frem til 2050. Her fremgår det at dagens kraftbehov på ca 140 TWh årlig, vil øke til et årlig forbruk på mellom 180 og 190 TWh perioden 2040-2050, ifølge det Statnett omtaler som sitt basis-scenario.

Statnett, som bygger, eier og driver det sentrale strømnettet i Norge, presiserer også at det er flere usikkerhetsfaktorer som kan gjøre anslagene både lavere og høyere.

Trenger mer kraftproduksjon

I analysen peker Statnett på konsekvensen av økt forbruk. «Med forbruket vi legger til grunn i basisscenarioet vil Norge få kraftunderskudd, og høyere kraftpriser relativt til våre naboland, hvis det ikke kommer ny produksjon utover det som nå er under bygging», skriver Statnett.

Mellom 2030 og 2040 anslås en pris per MWh fra 35-41 Euro i basis-scenariet. Til sammenlikning var snittprisene i perioden 2010-2019 ca. 35 €/MWh i Sør-Norge, skriver Statnett.

Landbasert vindkraft og opprusting av vannkraft er billigst

Ser man utelukkende på kostnader mener Statnett fortsatt utbygging av landbasert vindkraft og opprustning av vannkraft, er den billigste formen for ny kraftproduksjon. Men skriver også at det «virker per nå lite sannsynlig med en storskala utbygging av vindkraft på land i Norge». For havvind forventes det en utbygging på norsk sokkel fra 2030 og utover og det budsjetteres med 4 TWh i 2030 og 15 TWh i 2040.