Økt elektrifisering og planer om ny kraftkrevende industri, som for eksempel datasentre, batterifabrikker og hydrogenproduksjon, er hovedårsakene til at Statnett oppjusterer sine anslag for fremtidig kraftbehov i Norge.

Mandag presenterte de sin langsiktige markedsanalyse for Norge og Europa frem til 2050. Her fremgår det at dagens kraftbehov på ca 140 TWh årlig, vil øke til et årlig forbruk på mellom 180 og 190 TWh perioden 2040-2050, ifølge det Statnett omtaler som sitt basis-scenario.

Statnett, som bygger, eier og driver det sentrale strømnettet i Norge, presiserer også at det er flere usikkerhetsfaktorer som kan gjøre anslagene både lavere og høyere.

Trenger mer kraftproduksjon

I analysen peker Statnett på konsekvensen av økt forbruk. «Med forbruket vi legger til grunn i basisscenarioet vil Norge få kraftunderskudd, og høyere kraftpriser relativt til våre naboland, hvis det ikke kommer ny produksjon utover det som nå er under bygging», skriver Statnett.

Mellom 2030 og 2040 anslås en pris per MWh fra 35-41 Euro i basis-scenariet. Til sammenlikning var snittprisene i perioden 2010-2019 ca. 35 €/MWh i Sør-Norge, skriver Statnett.

Landbasert vindkraft og opprusting av vannkraft er billigst

Ser man utelukkende på kostnader mener Statnett fortsatt utbygging av landbasert vindkraft og opprustning av vannkraft, er den billigste formen for ny kraftproduksjon. Men skriver også at det «virker per nå lite sannsynlig med en storskala utbygging av vindkraft på land i Norge». For havvind forventes det en utbygging på norsk sokkel fra 2030 og utover og det budsjetteres med 4 TWh i 2030 og 15 TWh i 2040.

Sol og vind vil overta – med hydrogen som medhjelper

I et europeisk perspektiv føyer Statnetts analyse seg pent inn i rekken av scenario og rapporter den siste tiden som viser til massiv vekst i fornybare energiformer, og i hovedsak sol- og vindkraft. Statnett forutsetter nå at hele den europeiske energisektoren vil være utslippsfri i 2050. Det vil også medføre utfordringer knyttet til arealkonflikter og fleksibilitet innen forbruk og lagring.

I samspill med sol- og vindkraft mener Statnett hydrogen vil kunne produseres i perioder med mye energiproduksjon, som så kan konverteres tilbake til elektrisitet i perioder med lite produksjon. Allerede i 2030 tror Statnett at grønt hydrogen fra elektrolyse – produsert med fornybar energi – kan konkurrere med fossilbaserte alternativ

Likevel tror man på varige strukturendringer for hvordan man forbruker strøm, som en konsekvens av variable fornybare energikilder. – Satt på spissen skal Europa gå fra et kraftsystem der produksjonen tilpasser seg forbruket til et system der forbruket tilpasser seg produksjonen, skriver de i analysen.