Hver fjerde Frp-politiker avviser klimafare i Norge
Norske politikere er mer uenige om når klimaendringene vil få negative konsekvenser for Norge enn det nordmenn flest er.
Det viser en ny undersøkelse fra Norsk klimamonitor.
I undersøkelsen ble både folkevalgte og et representativt utvalg av befolkningen spurt om når de mener klimaendringene vil få negative konsekvenser for Norge. Svarene gir et bilde av hvordan folkevalgte vurderer klimarisiko sammenlignet med velgerne.
Norsk klimamonitor har undersøkt norske innbyggeres holdninger til klimaendringer siden 2020. Det er imidlertid første gang politikeres klimaholdninger undersøkes.
Den nye undersøkelsen er basert på spørreundersøkelsesdata fra totalt 1936 innbyggere, samt 3831 folkevalgte, hvorav 95 prosent er lokalpolitikere.
Dette går frem av undersøkelsen:
- Over 7 av 10 folkevalgte og innbyggere mener at klimaendringene vil påvirke Norge negativt i dette eller i det kommende tiåret.
- 54 prosent av befolkningen svarer at Norge allerede merker negative konsekvenser av klimaendringene. Blant folkevalgte er andelen 58 prosent.
- 7 prosent av de folkevalgte mener at klimaendringene aldri vil få negative konsekvenser for Norge. 4 prosent av innbyggerne svarer samme.
- Frp skiller seg ut som det eneste etablerte partiet der folkevalgte i mindre grad enn egne velgere mener at Norge allerede merker klimaendringene.
- 27 prosent av Frps folkevalgte mener Norge aldri vil bli rammet av klimaendringer. Til sammenlikning mener bare én tiendedel av velgerne deres det samme.
- I motsatt ende av skalaen finner vi MDG, der 91 prosent av deres folkevalgte mener at vi merker klimaendringene i Norge nå, eller kommer til å gjøre det i løpet av dette tiåret.
– Overraskende
Bror Kristian Raanaas jobber til daglig som forsker i Vestlandsforskning og er en av to forskere bak undersøkelsen. For ham var resultatet som viser at Frp er i utakt med egne velgere, uventet.
– Det var overraskende. Særlig at Frp skiller seg sånn ut fra de andre partiene her. Men jeg har ikke noen fasit på hvorfor de gjør det, sier Raanaas.
27 prosent av Frps folkevalgte svarer «aldri» på spørsmål om når klimaendringer vil merkes i Norge. Dette er en nesten tre ganger så stor andel som blant velgere deres.
Mer forskjell på politikere enn velgere
Raanaas fester seg også ved et annet funn. Mens de folkevalgte i større grad samler seg i hver sin ende av skalaen, ligger velgernes vurderinger nærmere hverandre.
Raanaas er likevel usikker på hva denne tendensen kommer av. Det sier ikke undersøkelsen noe om.
– Er det de som er mer ytterliggående og spissformulerte som velger å inn i politikken? Eller blir man mer ytterliggående av å bli formet av en partikultur? Og hvorfor er denne tendensen i så fall tydeligere i Frp enn hos de andre partiene?
– Fornuftig, ikke symbolsk
Frps Tor Mikkel Wara har blitt presentert for undersøkelsen. Han svarer ikke direkte på funnene, men viser heller til Frps politikk.
– Fremskrittspartiets klimapolitikk skal bygge på realistiske klimamål og kunnskap om hva klimatiltak faktisk koster. Dagens mål er urealistiske og klimatiltak vedtas uten at man vet hva regningen blir for folk, næringsliv og arbeidsplasser.
Wara forklarer videre at deres klimapolitikk skal være fornuftig og «ikke symbolsk».