Kjernekraftsutvalget vil ha et kompetanseprosjekt for kjernekraft, men understreker at det fremdeles er dyrt og vil ta lang tid. – Vi har ikke tilstrekkelig kompetanse til å drive kjernekraftverk, sier utvalgsleder Kristin Halvorsen.
Kjernekraftutvalget anbefaler at Norge skal etablere kompetanseprosjekt for kjernekraft, men at Norge ikke tar sikte på å bli et kjernekraftland nå. (Foto: Lise Åserud / NTB)
– Jeg er langt mer positiv til kjernekraft nå, enn det jeg har vært før dette arbeidet begynte.
Det sier utvalgsleder, Kristin Halvorsen, under fremleggelsen av kjernekraftsutvalgets utredning onsdag formiddag.
Likevel konkluderer utvalget hun har ledet enstemmig med at kjernekraft neppe kan være klart for utbygging i Norge før om tidligst 20 år.
Dette er utvalgets hovedanbefalinger:
Norge bør ikke starte en full kjernekraftprosess nå.
Norge bør heller bygge kompetanse som gjør det enklere å ta en slik beslutning i fremtiden.
Det er første gang på 50 år at kjernekraft utredes i Norge. Den gangen konkluderte Stortinget med at kjernekraft ikke skulle inn i norsk kraftmiks.
Det nye utvalget anbefaler ikke å bygge ut kjernekraft i Norge nå, hovedsakelig fordi det er for dyrt.
Utvalgets beregninger viser at kjernekraft, selv med de mest optimistiske forutsetningene, trenger mye lavere kraftpriser for å dekke kostnadene. Den anslåtte langsiktige kraftprisen i Norge er 50–80 øre.
– Dersom det skal etableres kjernekraft i Norge, må private investorer finne det lønnsomt å investere i kjernekraft. Da må investeringskostnadene bli 70–80 prosent lavere, står det i rapporten.
– En kjernekraftsatsing må bygges på solide forsknings- og utdanningsmiljøer.
– Etablering av kjernekraft er også et verdispørsmål og krever etiske avveininger i et generasjonsperspektiv.
– Norge kan tidligst ha kjernekraft fra midten av 2040-tallet.
– Kjernekraft kan i liten grad bidra til å oppfylle klimamålene i 2050 og kan sette andre investeringer på vent.
– Norge kan ikke bygge litt kjernekraft.
– Norge bør etablere et kompetanseprosjekt for kjernekraft.
Kilde: Kjernekraftsutvalget
I tillegg kommer store kostnader knyttet til sikkerhet ved kjernekraftverk. Utvalget er tydelig på at det vil kreve store statlige subsidier å bygge ut kjernekraft.
At kjernekraft er dyrt, er ikke nytt. Men i forkant av rapportfremleggelsen har debatten om statlige subsidier fått mer oppmerksomhet. Blant annet har Fornybar Norge-sjef Bård Vegar Solhjell advart i DN om at kjernekraft kan bli en «subsidiefest».
Selskapet Norsk Kjernekraft har tilbakevist denne advarselen hos EnergiWatch, og påpekt at alle energikilder i Norge subsidieres på ulike måter av staten.
Utvalget konkluderer derfor med at Norge ikke bør iverksette alt arbeid som må til for å bli et kjernekraftland per nå.
– Vi har ikke tilstrekkelig kompetanse til å drive kjernekraftverk, sier Halvorsen.
Halvorsen er også tydelig på at kjernekraft ikke vil være løsningen for å nå Norges klimamål under Parisavtalen, nettopp fordi det vil ta så lang tid å utvikle.
Utvalget lander med det på at de kommende tiårene er det oppgradering av vannkraft, vindkraft og sol som må bygges ut for å møte Norges økte kraftforbruk.
Utvalget hevder videre at utsikter til etablering av kjernekraft kan dempe viljen til å investere i annen produksjon, og svekke kraftbalansen i mellomtiden.
– Bør sette en strek over alle de løse påstandene
– Denne rapporten bør sette en endelig strek over alle de løse påstandene som har versert i offentligheten over flere år, sier daglig leder i Bellona Sveinung Rotevatn i en pressemelding.
Rapporten bekrefter viktige poenger for Bellona: Kjernekraft er ulønnsomt med dagens utsikter, det går tregt å bygge og er heller ikke nødvendig i det norske kraftsystemet.
Bellona mener at en åpning for kjernekraft vil kunne sette mange nye kraftprosjekter i spill og peker i likhet med utvalget på at det ikke er egnet til å nå klimamålene våre.
– Vi må stanse klimaendringene. Da trenger vi mer utslippsfri kraft, og vi har fryktelig dårlig tid. Svindyr kjernekraft som neppe lar seg realisere før 2050 vil hindre oss i å ta riktige valg i dag, og alt fra vindkraftprosjekter til CCS vil utsettes inn i evigheten, sier Rotevatn.
ZERO-leder Stig Schjølset er litt mer positiv til rapportens konklusjoner.
– Det er veldig bra at det det kommer ny kunnskap på bordet. Kjernekraft er en utslippsfri energikilde, og en del av løsningen på klimakrisen. Globalt vil kjernekraft spille en viktig rolle sammen med fornybar energi, sier Schjølset.
Kraftbehovet må dekkes av annen fornybar energi
Men også ZERO-lederen legger begrensningene for utbygging av kjernekraft i Norge til grunn:
– Rapporten viser at det er kostbart og at det vil ta lang tid å etablere kjernekraft i Norge. Det betyr at kraftbehovet fram mot 2050 må dekkes av sol, vind og annen fornybar energi. Denne rapporten vil forhåpentligvis bidra til en mer realistisk kraftdebatt i Norge.
Natur og Ungdom mener utvalgets konklusjoner er som forventet.
– Dette er som forventet. Det viktigste poenget er at det vil ta for lang tid å bygge ut kjernekraft i Norge. Så dette er langt fra en løsning på klimakrisen. Den må løses før det har gått 20 år, sier nestleder Ada Amilia Skjensvold.
Hun håper dette vil legge et lokk på den videre debatten.
– Det trenger vi, slik at vi kan bruke alle krefter på å snakke om de virkelige klimaløsningene som flytende havvind, sier hun og legger til:
– Så ser heller ikke vi bort fra at kjernekraft kan bli en del av norsk energimiks i fremtiden. Men nå må vi fokusere på andre ting.
– Grundig jobb
Institutt for energiteknikk (IFE) støtter et kompetanseløft for kjernekraft i en pressemelding.
– Utvalget har gjort en grundig jobb. Å styrke norsk kjernekraftkompetanse er helt avgjørende, både for beredskap og for å kunne ta informerte valg dersom kjernekraft blir aktuelt i fremtiden, sier administrerende direktør Nils Morten Huseby i IFE.
Fra før har tre IFE-forskere påpekt i Aftenposten at kjernekraft neppe vil være mulig å få på plass før på 2040-tallet, slik utvalgets rapport også viser til.
IFE er Norges nukleære kompetansemiljø og satser betydelig på forskning innen kjernekraft og nukleærteknologi, blant annet gjennom omfattende internasjonalt samarbeid.
– Kjernekraft vil prege Europas energisystem i mange år fremover og mange land satser på utbygging av kjernekraft. Da må også Norge ha kompetansen som trengs for å forstå, regulere og håndtere denne utviklingen, sier Huseby.
