Lederen av «dieselbrølet»: – Finnes mer målrettede tiltak som vil koste mye mindre
Det ligger an til et nytt dieseldrama på Stortinget. Lederen av Dieselopprøret mener det finnes billigere og mer målrettede tiltak enn flate avgiftskutt. Frp svarer at et generelt kutt i drivstoffavgiftene allerede er målrettet. MDG på sin side frykter for den grønne omstillingen.
Så langt har FRP, Sp, Rødt og Krf varsler at de vil gå inn for å forlenge avgiftskuttene på drivstoff ut året. (Foto:
– Det handler ikke bare drivstoff dette her.
Det sier lastebilsjåfør, Jan Erik Rafoss, mannen bak «DieselBrølet», en aksjon mot høye drivstoffpriser, som nå teller nærmere 50 000 medlemmer.
– Først og fremst handler det om at ting generelt har blitt dyrt. Vanlige folk sliter, kommuner rundt om i landet sliter og næringslivet sliter.
Jan Erik Rafoss før aksjonen «Dieselbrølet» på Langrønningen i Bamble tidligere i vår. (Foto: Trond R. Teigen / NTB
Det er først og fremst derfor Rafoss har vært med å arrangere en rekke «kjøre sakte»-aksjoner i våres.
Han mener innsparingen for en vanlig bilist har vært minimal etter avgiftskuttet.
– Nå sparer jeg, som Stoltenberg sa, et par hundrelapper i måneden.
Det er som lastebilsjåfør den store innsparingen kommer. Her var ifølge Rafoss utgiftene til drivstoff 100 000 og 150 000 kroner høyere før avgiftskuttene i vår.
Først og fremst er Rafoss bekymret for hvordan pumpeprisene fastsettes. De er ifølge ham alt for lite regulert.
– Mens vi venter på at politikerne tar grep her, så har folk sett seg lei og krever handling. Inntil vi har tydeligere politiske grep på plass her er det viktig å videreføre kuttene i avgiftene på drivstoff.
Rafoss varsler at det også vil komme flere aksjoner dersom ikke kuttene forlenges ut året.
Finnes bedre tiltak
En videreføring av det flate avgiftskutt, slik Frp og Sp har gått i bresjen for tidligere denne uken, er imidlertid ikke øverst på ønskelista. Rafoss mener det finnes lagt bedre og billigere tiltak.
– Det finnes mer målrettede tiltak som vil koste mye mindre og dermed ha mindre effekt på renta. For vår næring kunne en makspris på pumpene, 20 kroner for autodiesel og 15 kroner for anleggsdiesel, sikret oss betydelig forutsigbarhet, sier Rafoss.
– Er ikke faren da at bensinstasjoner rundt om heller tolker det som en veiledende pris også i tider der markedsforholdene skulle tilsi at de skulle vært lavere?
– Det kan jeg være enig i. Men at de får lov til å holde på sånn i utgangspunktet er jo hovedproblemet. Hvorfor satt de flere steder opp prisene like før avgiftskuttet kom tidligere i år? Hvorfor er pumpeprisene oppe i 23-24 per liter på Sørlandet i dag når ett fat ligger på 80 dollar. Det er på tide å ta tak i dette.
KrF har åpnet for å forlenge kuttene og vil ikke stå i veien for et ekstraordinært møte i Stortinget. Rødt avviser heller ikke en forlengelse, men mener den må vurderes sammen med andre avgifter og tiltak mot høye levekostnader.
Frps Hans Andreas Limi mener det er viktig å forlenge avgiftskuttene for å unngå en kraftig prisøkning 1. september.
– Gjør vi ikke det, vil prisene enkelte steder nå 30 kroner literen.
– De seneste ukene har vi sett priser som tilsier at de vil bli langt lavere enn det?
– Jo, men prisene varierer veldig og ute i distriktene er den særlig høy. Det rammer særlig transportnæringen, men også helt vanlige bilister.
– Anslagene fra finansdepartementet ligger vel på enn innsparing på noen hundrelapper i måneden for vanlige billister?
– Jo, men det varierer så veldig. Det er veldig mange som er avhengig av bilen i hverdagen. Spesielt i distriktene og det er ofte der du har de høye prisene. Og hvis du kjører mer enn det som ligger til grunn for det anslaget blir besparelsen på flere 1000 kroner i året.
Frps Hans Andreas Limi mener det er viktig å forlenge avgiftskuttene for å unngå en kraftig prisøkning 1. september. (Foto: Thomas Fure / NTB)
– Hvorfor går dere ikke heller inn for mer målrettede tiltak?
– Dette er jo allerede ganske målrettet. Tenk på alle som trenger bilen i hverdagen. Selv om det selges flest elbiler nå, må vi ikke glemme at syv av ti biler fremdeles er fossile.
– Flere har etterspurt tydeligere grep om å bedre konkurransesituasjonen. Ta problemet ved rota. Hva vil dere gjøre?
– Det har jo vært mange samtaler mellom regjeringen og drivstofflevrandørene for å hele tiden passe på og overvåke at det er en sunn konkurranse. Det må vi forutsette at det er. Så vet vi jo at konkurransen kanskje ikke er like god på steder der det er få bensinstasjoner som gjør at de kan ta en god pris, men det er nå en gang sånn markedet fungerer. Men vi må følge med.
– Finansdepartementet anslår at avgiftskuttet fra i vår økte utslippene, det må være rimelig å regne med at de også vil gjøre det ved en forlengelse. Hva vil Frp gjøre med de økte utslippene?
– Folk kjører ikke bil for moro skyld. Det er realiteten. At dette skulle føre til økt bruk, er en teoretisk øvelse uten rot i virkeligheten.
– Hva tenker du om at deler av avgiftskuttene kan være ulovlige?
– Det var et skremmeskudd Stoltenberg kom med på vårparten. Det er regjeringen som må avklare om dette er innenfor eller utenfor statsstøtteregelverket. Hvis regjeringen er i tvil og mener det ikke er innenfor, må den varsle ESA.
Limi forteller at de har forsøkt å få innsyn i korrespondansen mellom regjeringen og ESA. Det har de ikke fått.
Energi og Klima har vært i kontakt med ESA. Tilsynet bekrefter at norske myndigheter ikke har notifisert avgiftskuttene for vurdering etter EØS-reglene om statsstøtte. ESA har derfor ikke kunnet vurdere eller godkjenne ordningen.
Ifølge Limi er det en bekreftelse på at regjeringen mener man er innenfor regelverket.
– Så registrerer jeg jo at Sverige og andre land gjør dette uten at det er i strid med EU-regelverket.
– Pust litt med magen!
MDGs Oda Indgaard har ett råd til de som nå vil forlenge avgiftskuttet.
– Pust litt med magen!
Ifølge henne er det ingen priskrise på drivstoff akkurat nå.
– Det er veldig mange andre kriser som pågår nå som trenger vår oppmerksomhet. Etter avgiftskuttet i vår, har vi sett priser like lave som de var på 90-tallet.
MDGs Oda Indgaard ber de som ber om en forlengelse av avgiftskuttet på drivstoff om å puste med magen. (Ole Berg-Rusten / NTB)
Det tyder ifølge Indgaard på at kuttet gikk lenger enn det som var nødvendig for å skjerme folk mot en akutt pristopp.
I følge SSB har den gjennomsnittlige prisen på diesel sunket fra 24,54 kroner per liter til 18,81 kroner per liter i juni. Bensin har i samme periode sunket fra 23,50 kroner per liter til 18,43.
– Folk har opplevd at ting koster mer over tid, men å redusere prisen på én vare som vi ikke vet om kommer til å være dyr også imorgen er ganske overilt.
Ifølge henne har avgiftskuttene heller ført til at flere sektorer mister vilje og evne til omstilling.
– De som har omstilt seg i transportbransjen sliter jo nå, de trenger forutsigbare rammebetingelser, heller en hopp og sprett politikk.
Indgaard er likevel tydelig på at flere har slitt med høye drivstoffutgifter. Kutt i prisene mener hun likevel er feil medisin.
– For lastebilbransjen for eksempel er det mange tiltak som går på å hjelpe den gjennom omstillingen, sier hun og viser til at MDG i revidert budsjett fikk inn 100 millioner kroner til Enovas støtteordning for tunge nullutslippskjøretøy og anleggsmaskiner.
– Her kunne innsatsen vært mangedoblet dersom en større andel av avgiftslettelsen heller hadde gått til dette programmet. Da kunne disse pengene bidratt til varig mindre avhengighet av fossile brensler heller enn en utsettelse av omstillingen.
Kan bli dyrere på sikt
Forskningsleder ved OsloMet, Alexander Schjøll, mener avgiftskuttene så langt har virket etter hensikten.
Han er likevel skeptisk til å forlenge avgiftskuttene. Schjøll mener drivstoffleverandørene da lettere kan planlegge prisøkninger som spiser opp deler av kuttet.
– Så langt har pumpeprisene falt omtrent like mye som avgiftene. Men dersom kuttene forlenges, tror jeg leverandørene gradvis vil ta en større del av gevinsten som skulle gått til forbrukerne. Det har vi sett i andre bransjer, blant annet da matmomsen ble redusert, sier han og legger til:
– Derfor kan nok drivstoffet bli dyrere igjen på sikt.
– Dette regner jeg med drivstofflevereandørene ikke vil vedkjenne seg?
– Nei, og det vil de nok ikke. Derfor er det viktig at Konkurransetilsynet kommer mer på banen.
Schjøll mener videre det er heller merkelig at Stortinget nedstemte et forslag om å utrede konsekvensene ved avgiftsreduksjonenene i vår.
– Man er jo nøye med å utrede så stor statlig pengebruk ellers, jeg ser ikke noen god grunn til at man ikke skal gjøre det her.
Vil ha tilsyn på banen
Norge er ikke alene om avgiftskutt for drivstoff. 24 EØS-land har gjort det samme. Flere av dem har innført tiltak ment å sikre at kuttene kommer forbrukere til gode.
I Tyskland ble det 1. april 2026 innført nye regler for drivstoffpriser. Bensinstasjonene kan bare øke prisene én gang i døgnet, klokken 12, mens prisreduksjoner kan foretas når som helst. Brudd på reglene kan straffes med bøter på opptil 100 000 euro.
I Hellas ble det i mars 2026 innført grenser for hvor mye bensinstasjonene kunne legge til innkjøpsprisen. Forskjellen kunne som hovedregel ikke overstige 12 eurocent per liter bensin eller diesel. Ordningen gjaldt til 30. juni.
Ifølge Schjøll er det imidlertid ikke rett frem å implementere slike tiltak.
– Det er vrient å regulere dette helt. Selskapene har det med å kunne sikre seg profitt uansett. Og ved veldig kraftige reguleringer står man i ytterste konsekvens – i en situasjon hvor prisene øker ellers – i fare for at flere selskaper går konkurs hvis de ikke får regulere drivstoffprisen nogenlunde selv.
Schøll sier han ikke har noe «quick fix» på problemet, men mener det viktigste nå er å be Konkurransetilsynet følge med på bensinstasjonenes marginer.
– Hvis disse øker, er det grunn til å være på vakt.
