Fra 70. plass i 2022 til 19. plass i 2026: Norge har forbedret seg solid på global klimarangering fra Yale- og Columbia-universitetene. Men utviklingen går feil vei på klimagassene metan og lystgass.
Norge gjør det godt på global miljø- og klimaindeks, men utslipp og miljøpåvirkning fra jordbruk trekker ned. Bildet viser samløpet mellom elvene Glomma og Folla i Alvdal kommune i Innlandet (Foto: Gorm Kallestad / NTB).
Environmental Performance Index (EPI) rangerer 177 av verdens land på en rekke indikatorer. Den lages annethvert år av forskere ved de to amerikanske topp-universitetene.
Indeksen settes sammen av tre hoveddeler: Kutt i utslipp av klimagasser, miljøstatus og økosystemets helsetilstand. Klima vektes med 30 prosent, miljø med 25 prosent og økosystem med 45 prosent.
Slik er den globale miljø- og klimaindeksen EPI sammensatt. (Kilde: epi.yale.edu)
Estland topper den samlede rangeringen, viser resultatene. Norge kommer på 8. plass. 19 av de 20 første plassene går til europeiske land, Japan kiler seg inn på en 16. plass.
Klima: Norge opp til 19. plass – men hva med jordbruket?
I klimadelen av rangeringen havner Norge på en 19. plass. Det er opp fra 70. plass i 2022 og 34. plass i 2024.
EPI ser særlig på trenden i utslippsutviklingen, og måler den opp mot et scenario der global oppvarming begrenses til 1,7 grader over nivået i førindustriell tid.
At utslippsutviklingen de siste årene premieres i indeksen, er en viktig årsak til at Estland topper også klimadelen av indeksen. Estland stengte strømproduksjon fra oljekraftverk helt i 2019, og dermed ble landets utslipp brått kuttet med 40 prosent.
Samlet sett har utviklingen på utslippskutt gått riktig vei for Norge de siste ti årene, viser indeksens resultater for Norge. Det gjelder også når det justeres for utslipp per innbygger og i forhold til bruttonasjonalprodukt.
Fremgangen gjelder særlig reduksjon av CO₂. For de «andre» klimagassene metan og lystgass, går imidlertid trenden feil vei.
I et faglig svar til Energi og Klima peker embetsverket i Klima- og miljødepartementet (KLD) på at jordbruket er den største kilden til utslipp av metan og lystgass i Norge. Svarene fra KLD er utarbeidet sammen med Landbruks- og matdepartementet.
KLD viser til at intensjonsavtalen mellom regjeringen og jordbrukets organisasjoner har et mål om å redusere utslippene med fem millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden 2021–2030.
Det har imidlertid bare vært en svak reduksjon fra 2021 til 2025. Tidligere i år vedtok Stortinget å stoppe tiltaket med såkalte metanhemmere til melkekyr. Dette var et tiltak regjeringen hadde lansert som et av de viktigste for å kutte utslipp i jordbruket. KLD fremhever nå andre tiltak.
– I årets jordbruksavtale ble det enighet om å styrke flere satsninger; på avl som skal bidra til redusert metanutslipp, gjødselhåndtering, sortsutvikling og utvikling av plantemateriale, god agronomi, god plante- og dyrehelse og tiltak som reduserer matsvinn fra primærleddet, skriver KLD til Energi og Klima.
Ser bort fra eksport av utslipp
EPI ser bare på utviklingen innenlands når landenes klimainnsats vurderes. Klimaeffekten av Norges store olje- og gasseksport teller dermed ikke med. Når denne oljen og gassen brennes, oppstår utslipp som er ti ganger så store som Norges innenlandske klimagassutslipp.
Forpliktelsene under Parisavtalen gjelder territorielle utslipp, ikke «eksporterte» utslipp.
Analyser fra andre forskermiljøer, som Climate Action Tracker (CAT), fokuserer også på de innenlandske utslippene i selve rangeringen. Men i sine konklusjoner hevder CAT-forskerne at Norges motstand mot å forplikte seg til en tidsplan for utfasing av olje- og gassproduksjon bidrar til å «undergrave forpliktelsen» til Paris-målene. CAT mener også at økt leting etter olje og gass er uforenlig med å begrense global oppvarming.
EPI plasserer Norge på 2. plass globalt på miljøstatus og 17. plass på økosystemets helsetilstand.
Embetsverket i KLD viser til at Norge har egne nasjonale miljøindikatorer som på flere områder gir et lignende bilde som EPI. På enkelte områder er det avvik, fremholder KLD:
– For eksempel gir EPI et mer positivt bilde av utviklingen i luftforurensning enn det de norske miljøindikatorene gjør, særlig når det gjelder PM2,5-konsentrasjoner.
Rangeringen av miljøpåvirkning fra norsk landbruk trekker Norge ned i indeksen. Her havner Norge på en lite flatterende 161. plass av 177 land.
– Vi merker oss at norsk jordbruk hevder seg dårlig i denne undersøkelsen, som er avgrenset til miljøulemper som kan følge av jordbruksdrift, og ikke omfatter blant annet kulturlandskapsverdier, skriver KLD.
Aller dårligst gjør Norge det på del-indikatoren «risiko for forurensning fra plantevernmidler», med en 169. plass.
KLDs embetsverk kommenterer dette slik:
– Når det gjelder plantevernmidler har departementet fastsatt ny Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler for 2026–2030. Ny kunnskap viser nye utfordringer og potensielle negative effekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler. Samtidig kan klimaendringer føre til større problemer med skadegjørere, og dermed økt behov for planteverntiltak.
– For å møte disse sammensatte utfordringene, og nå målene om økt produksjon, er det nødvendig med en helhetlig tilnærming til planteproduksjon og plantevern. God agronomi som ivaretar og fremmer god jordhelse og biologisk mangfold, er grunnleggende. Utvikling og bruk av ny teknologi, metoder og alternativer til kjemiske plantevernmidler er sentralt.
