Norske politikere undervurderer støtten for kjøttfri kantinedag
Kanskje ikke typisk kantinemat, men i alle fall vegansk mat fra restauranten Oslo Raw. Et knapt flertall av deltagerne i Medborgerpanelet vil gjerne ha en kjøttfri dag i uka. Samtidig tror de fleste at flertallet er mot et slikt tilbud. (Foto: Berit Roald / NTB.)
Kjøttfri kantinedag. Er folk med på det?
«Aldeles ikke», er svaret fra Fremskrittspartiet. Eller som partiets næringspolitiske talsperson, Marius A. Nilsen skriver på melding til Energi og Klima:
«Norske arbeidere ønsker sunn og god mat som metter. Symbolpolitikk som kjøttfrie dager, påtvunget av grønne sosialister hører ikke hjemme på arbeidsplassen. Folk må få velge selv hva de skal spise. Tvungne kjøttfrie dager er overformynderi. Og det er en elendig idé.»
«Joda», er derimot svaret fra Miljøpartiet de Grønne. Eller som klima- og energipolitisk talsperson, Frøya Sjursæther, skriver på melding:
«Jeg tror de aller fleste spiser et kjøttfritt måltid innimellom. Så jeg tror de færreste har noe imot noen kjøttfrie kantinedager. Jeg tror det viktigste er at måltidene er sunne, næringsrike og smaker godt. Så er jo å kutte i kjøttforbruket et av de mest effektive klimatiltakene.»
Alle undervurderer vi støtten for kjøttfri dag
Hvem av dem er nærmest folkeopinionen?
– Begge, er svaret fra UiB-forsker Ingrid Kvåle Faleide.
– Sjursæther har rett i at mange ikke har noe imot kjøttfrie kantinedager, og Nilsen har rett i at mange synes kjøttfri dag er en dårlig idé. Det er akkurat dette tallene våre viser. Omtrent halvparten av nordmenn er for, og omtrent halvparten er imot.
Sammen med kollega Åsta Dyrnes Nordø har hun undersøkt hva innbyggere, byråkrater og folkevalgte politikere mener om kjøttfri kantinedag, og hva de igjen tror folk flest mener om det samme.
Resultatet? Alle gruppene tror et mindretall i befolkningen vil støtte dette tiltaket. Og særlig tror politikerne dette.
Studien viser store forskjeller i egen støtte til tiltaket. Blant innbyggere er opinionen delt: Et knapt flertall støtter en kjøttfri kantinedag. I embetsverket er støtten høy, rundt 70 prosent, mens flertallet av de folkevalgte politikerne er imot ordningen.
Likevel tror både borgere, politikere og byråkrater at tiltaket har lav oppslutning. Mest pessimistiske er politikerne: Bare 26 prosent av dem antar at kjøttfri kantinedag har støtte blant et flertall av befolkningen. Det er uheldig, ifølge Faleide.
– Når folkevalgte tror at velgerne er mindre klima-positive enn de virkelig er, svikter de både i å følge folkets vilje og i å ta lederskap i klimapolitikken.
Det er ifølge Faleide flere grunner til at politikernes oppfatning ikke samsvarer med folkeopinionen.
– Når politiske eliter – særlig de som står til ansvar for velgerne – vurderer den offentlige opinionen, kan det hende de tar høyde for hvordan borgerne sannsynligvis vil reagere når politikk blir konkret og kostbar. De vil bli gjenvalgt, og kan oppfatte risikoen for å tape valget som så stor at de unngår å støtte ny, radikal klimapolitikk, sier Faleide.
Hun mener det likevel er interessant å se at også embetsverket undervurderer støtten kjøttfire dager har.
– Embetsverket trenger jo ikke å forholde seg til valg. Det tyder på at misoppfatningen ikke utelukkende skyldes valgstrategiske hensyn, men også kan være et resultat av informasjonsflyten og inntrykkene som disse gruppene får.
Hun legger imidlertid til at forskningen ikke har et entydig svar her.
– Forskningen spriker. Enkelte studier viser at politikere korrigerer sine oppfatninger når de blir presentert for den faktiske folkeopinionen. Men du har andre studier som trekker motsatt konklusjon.
Tror funnet er overførbart til andre klimatiltak
Studien bygger på tidligere forskning av statsviterne Matto Mildenberger og Dustin Tingley på hvordan folks oppfatninger om hva andre tror påvirker støtte til klima- og energipolitikk. De har etterspurt nærmere undersøkelser fra andre land.
– I norsk sammenheng er jo olje- og transportpolitikk særlig relevant. Men vi befinner oss i en særstilling her som gjør at slike studier ikke nødvendigvis blir så overførbare. Så da endte vi på tiltak for kjøttreduksjon.
Faleide er likevel trygg på at funnene trolig gjelder langt bredere enn dette ene tiltaket.
– Vi vet fra studier i andre land at dette også er tilfelle for tiltak som dyrere flybilletter, lokale styresmakters rett til å stanse vindkraftutbygging, subsidiering av solceller og karbonskatter, sier hun.
